hits

Jeg latterliggjør monoteismen en gang til

For noen uker siden skrev jeg innlegget «Jeg latterliggjør monoteismen». Nå skal jeg latterliggjøre disse religionene en gang til! 

Jeg er religiøs, og tror at guder finnes. Men for meg ser det ut som at denne guden, egentlig er å regne som en slags mindre lokal gud. Altså ikke en av de gudene som skapte verden, men heller en som har evne til å påvirke den, og som ikke virker særlig sympatisk når han krever full lydighet. Men en gruppe av iherdige tilhengere, samt en og annen profet, klarte altså å gjøre dette til en verdensreligion. Faktisk to verdensreligioner, samt et større antall mindre religioner og sekter som har det samme utgangspunktet.  

Det er også et annet forhold, som nok må ha gitt disse religionene ufortjent kredibilitet. De skrev omfattende bøker som ble distribuert rundt. Det å inneha en bok, var noe stort. Som å ha en brønn av viktig kunnskap. Det fantes ikke kildekritikk når det gjaldt bøker. Hvis det stod noe i en bok, måtte det være sant. De få prosentene i befolkningen som kunne lese, fungerte nok som nyttige idioter for guden og profetene.  

Ellers er det vel verdt å nevne at en del av disse iherdige tilhengerne, er lette å krenke. Man trenger ikke en gang å kritisere religionene direkte. De kan skrike og bære seg når noen har sagt noe de ikke liker. Hånd i hånd med dette går en tro på religiøse autoriteter. Høytsvevende åndelige stormenn som skal bestemme hva som er riktig tolkning av troen. Hvis noen i stedet tukler med spiritisme og det okkulte selv for å forsøke å finne ut hvordan ting henger sammen, går alarmen hos dem. Tidligere var de også særdeles skeptiske til fysikk, kjemi og naturvitenskaper, men dette ble de etter hvert nødt til å godta. 

At barna deres tror og ber er spesielt viktig for dem. Religionen, og troen på denne gudens kjærlighet og barmhjertighet, skal bankes inn i barna med kjepp om nødvendig. 

2 kommentarer

Stella biPolaris

12.04.2018 kl.20:37

Jeg har nylig blitt kjent med teorien om at den Abrahamittiske Gud egentlig var/er den onde. Som kjent er det seierherrene som skriver memoarer. Hva tenker du om denne teorien? Jeg har ikke fått satt meg ordentlig inn i den, men synes tanken er spennende fordi det da faktisk spenner bein på utrolig mye som er "opplest og vedtatt" av normer.

Gry Henriksen

06.08.2018 kl.01:53

Jøsses! Dette her var jo en ny, annerledes & ikke minst interessant vinkling på ting..

Jeg lurer nå på hva du definerer som en 'gud? For dersom jeg har forstått deg riktig, favner ditt gudebegrep vesentlig bredere enn mitt, da jeg syntes å kjenne igjen fenomen som faller inn under andre kategorier hos meg blandt dine guder..(?)

Skriv en ny kommentar