Vitenskap og religion utelukker ikke hverandre

Det er helt uproblematisk å tro på dagens vitenskap og samtidig være religiøs. Begge deler handler om at vi utforsker de store sannhetene. Vitenskap handler om det vi mennesker vet om hvordan verden fungerer. Eller i alle fall det vi mener at vi vet. Men vitenskapen er langt unna å ha alle svarene. 

Eksistensielle spørsmål, slik som «hva er meningen med livet» vil vitenskapen aldri ha noe svar på. Religion er altså noe som fortsetter der hvor vitenskapen slutter. Med vitenskap kan man for eksempel måle avstanden til en planet i et fjerntliggende solsystem. Mens for eksempel «moral» og «samhold» går det ikke an å måle med instrumenter. 

Hvis man søker visdom, er det derfor naturlig å søke både i vitenskapen og i religionen. Det finnes mennesker som utelukker den ene delen og kun går til vitenskapen, eller kun går til religionen. Jeg synes begge deler blir akkurat like sykt. Uten religion vil vitenskapen ikke ha noe mål og noen mening lenger. Vitenskapen kan også misbrukes hvis den kommer uten en etisk ballast, og uten et dypere formål. 

Et håp jeg har for fremtiden, er at religionen og vitenskapen i større grad vil finne hverandre og godta hverandre. Både vitenskap og religion kan være til stor hjelp for mennesker, så egentlig burde alle mennesker like begge deler. 


Takk til Leonardo da Vinci for denne tegningen. Hvor ville vi vært i dag uten vitenskapen?
 

Av sin eigen klokskap

kyte ingen,

men ver hårvár i hug.

Når du gløgg og tagal

i gardane sviv,

du kjem ikkje brått i beit.

(Håvamål vers 6)

 

2 kommentarer

OleR

21.04.2017 kl.10:09

moral og samhold har da i utgangspunktet lite eller ingenting med religion å gjøre. Det er ikke begreper religionen har monopol på, men verdier som lever sitt eget liv uavhengig av religionen.

Og man kan hevde at religionen ikke alltid praktiserer den riktige moral (fordømming av andre ikke-troende, undertrykking av andre religioner osv osv)

Meningen-med-livet spørsmålet avhenger også i stor grad av vitenskapen. Om vitenskapen fremfører bevis for at alt egentlig er tilfeldig, at vi som enkeltindivid bare er som en liten mikrobe i den store sammenhengen, med en eksistens i tid som er ubetydelig i den store sammenhengen, har da "meningen med livet" noe som helst for seg å spørre? Vi fødes, vi er og vi dør. Punktum. Om man velger å bruke tiden sin på å spørre hvorfor, fremfor faktisk å leve får bli opp til den enkelte. Man kan kanskje kalle det valget religion, men tar en vekk de pragmatiske fakta er det sannelig ikke mye igjen å undre seg over.

desomskapteverden

22.04.2017 kl.15:00

OleR: Dette er ikke første gangen jeg støter på noen som mener at livet ikke har noen egentlig mening. Utenom at man skal leve og dø. Jeg er absolutt ikke misunnelig på folk som ikke er religiøse. Det er mulig at jeg skriver en oppfølger til innlegget senere, hvor jeg forklarer nærmere.

Skriv en ny kommentar

hits