Gudenes magiske geiter



Tordenguden Tor, har to geitebukker som heter Tanngnjost og Tanngrisne. Siden geitebukker er ganske tøffe dyr med veldig sterk personlighet, er dette helt klart passende kjøredyr for Tor. Geite bukker har derfor en viktig symbolsk verdi. I Sverige er det fremdeles vanlig å sette fram geitebukker av halm i juletiden. Denne tradisjonen kommer av at geitbukkene minner oss om Tor, og som går tilbake til da åsatru var den vanlige religionen. I tillegg til at de kan dra vognen til Tor, har geitebukkene også den egenskapen at de kan slaktes hver kveld, og Tor kan vekke de til livet igjen om morgenen ved at han svinger hammeren sin over dem. 

Det er også en tredje geit som er nevnt i Eddaene, nemlig Heidrun. Hun er en geit som beiter på taket av Valhall og forsyner dem med mjød som kommer fra jurene hennes. 

Innen dyresymbolikk symboliserer geita begjær og vitalitet. Hornene til geita er også symbol på den fruktbare naturen og overfloden naturen gir når gårdsdriften går bra. I tidligere tiden brukte man gjerne geitehorn til å drikke god drikke fra på fest. Hos jøder og tidlige kristne i midt-østen ble geiter brukt som offerdyr.

I middelalderen fikk symbolikken en ny betydning. Geitebukken ble også et symbol på kristen synd, og opposisjon mot kristendommen. Da Tarot-kortstokken fikk dagens form på 1700-tallet, ble djevel-kortet illustrert med en figur som er halvt menneske og halvt geitebukk. Flere av de europeiske gudene fra før kristendommen hadde en lignende form. Du kunne nok lett bli sett på som en djeveldyrker hvis du hadde en slik gud. 


Maleriet "Heksesabbaten" av Francisco Goya (1823)
 

Til tross for denne demoniseringen av geitene som startet i middelalderen, dukket det opp en ny morsom tradisjon som hadde med geiter å gjøre på 1200-tallet. Å gå julebukk. Det blir i alle fall påstått at dette dukket opp på 1200-tallet, men kanskje dette også er en tradisjon som begynte før skandinaverne ble kristne?

Julebukk var tidligere også navnet på geita man ofret i jula, eventuelt kun slaktet for å ha mat til jul. Å gå julebukk betydde at ungdom kledde seg ut som geiter med maske og en raggete skinnfell, og gikk innom gårdene for å synge og danse. Der ble de servert julemat. Dette kan tolkes som at det oppstod en ny måte å feire Tors geiter på, eller i det minste en slags videreføring av hedenske tradisjoner.   

Selv har jeg alltid likt geiter. Det virker som at det er noen veldig nysgjerrige og også viljesterke dyr, i motsetning til de mer likegyldige sauene, som jeg regner med at de ikke er veldig fjerne slektninger av. 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits