Ravnkjell Frøysgodes saga

Jeg har nylig lest boka «Soga om Ramnkjell Frøysgode». Det var med en porsjon skepsis at jeg startet på denne boka. Den handler om en som tar dyrkingen av guden Frøy veldig seriøst, og er trolig nedskrevet av biskop Brandr Jonsson på 1200-tallet. Men man får ikke på følelsen at det er kristen propaganda mot åsatru, noe man kan få av enkelte andre sagaer. Ravnkjell blir fremstilt som en person med både positive og negative egenskaper. Jeg vil tro det er fordi den ble skrevet ned slik som folk fortalte den, uten at biskopen fant på noe. 

Sagaen starter med at vi blir kjent med Ravnkjell og naboen hans Torbjørn. Ravnkjell er den mektigste mannen i området og har en stor rik gård. Han har også en hellig hest, Frøyfakse, som er viet til guden Frøy, og som kun Ravnkjell har lov til å ri på. På Torbjørn sin gård er økonomien dårligere, og han er nødt til å be den eldste sønnen sin, Einar, om å se seg om etter arbeid et annet sted. Einar blir derfor sauegjeter på gården til Ravnkjell. Einar blir fristet til å ri på Frøyfakse under sauesanking, og når Ravnkjell finner ut dette, dreper han Einar.  

Torbjørn vil ha bøter for drapet men Ravnkjell nekter, og han legger derfor saken fram for tinget. Torbjørn vinner saken på tinget takket være at han får uventet hjelp fra de tre brødrene Torkjell, Torgeir og Tormod som er kommet til tings med 70 mann. Ravnkjell blir dømt fredløs.  

Som fredløs har Ravnkjell ingen rettigheter. Torbjørn og de nye vennene hans drar derfor hjem til Ravnkjell og tar over gården hans med makt. Men Torbjørn velger å ikke drepe Ravnkjell, men heller la han få reise derfra med noen få eiendeler. Ravnkjell bosetter seg på en gård et annet sted. Når Ravnkjell får høre at de har drept Frøyfakse og brent ned gudshusene hans, velger han å gi opp religionen. Det går 6 år, og i løpet av disse årene bygger Ravnkjell opp den nye gården sin så denne blir minst like stor og rik som den forrige, og han slår seg egentlig til ro med situasjonen. Men en av tjenestejentene hans mener at han må ta hevn, og det ender med at han dreper en venn av Torbjørn, og deretter reiser han til den gamle gården sin og tar den tilbake. Han dreper ikke Torbjørn, men lar ham også få flytte tilbake til den gamle gården sin, slik at tingene igjen er slik de var før. Slik blir det værende fordi Ravnkjell nå har mange gode venner, mens Torbjørn har for få, og slik ender sagaen. 

Moralen i historien er at enhver skal kjenne sin plass, og at den som er skapt for å være høvding skal være høvding, og at den som ikke er det, bør la være. Denne tankegangen stod sterkt i hele Europa på 1200-tallet.  

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits