Noen tanker om åsatru i vår tid

Selv om åsatru forsvant fra Nord-Europa i perioden 500-1200, har religionen dukket opp igjen ved flere anledninger. På forskjellige måter. Under renessansen, under nasjonalromantikken, i første halvdel av 1900-tallet, og igjen i vår tid. Så hva er typisk for hvordan åsatru viser seg i dag, kontra de gangene religionen har dukket opp tidligere?   

Her i Norge var det tidligere slik at folk flest bodde på landet. En del hedenske tradisjoner, slik som å sette ut grøt til fjøsnissen, var en naturlig del av tradisjonene. Rester etter lignende hedenske tradisjoner fantes også ellers i Europa. Inntil ganske nylig var livet i de norske bygdene egentlig ganske likt slik det alltid hadde vært, selv om man etter hvert anskaffet traktor og motorsag. Det var først når folk begynte å forlate bygdene i hopetall, at de store forandringene i samfunnet kom. 

Kan det at mange har mistet de gamle tradisjonene sine, ha ført til at flere søker til åsatru som en motreaksjon? At folk ønsker å komme nærmere både kreftene i naturen og de folkelige røttene sine? Folk flest i dag lever i tett befolkede områder, hvor de sikkert også føler at de har mye mer å velge mellom når det gjelder hva de vil drive med, og hva slags folk de vil omgås med.

Når det gjelder julefeiringen, så er dette fremdeles vår viktigste høytid som bringer familien sammen. Julefeiringen kommer fra den gamle hedenske feiringen av at med feirer at det går mot lysere tider igjen. Siden kristendommen har mistet en del av grepet om folk, er det flere som ser på julen, ikke som en kristen høytid, men i den opprinnelige betydningen igjen. Så selv om det er veldig få (men et økende antall) som går over til åsatru som religion, kan man også si at majoritetsbefolkningen er i bevegelse. 

Når det gjelder gamle hedenske helligsteder, er disse også blitt til turistattraksjoner enkelte steder. Mens de for 100 år siden stort sett kun tiltrakk seg historikere og arkeologer. Akkurat hva turistene føler når de besøker slike steder, er det vanskelig å ta tempraturen på. Jeg føler at slike steder har en hellig overnaturlig følelse ved seg, men får turister og folk flest noe av den samme følelsen? På dette spørsmålet kunne det være interessant å få vite tankene til dere lesere.


Takk til Jan Ernst Samuelsen for dette bildet
 

 

Hittast æser

på Idavollen,

om leie lindorm

de lenge talar,

legg seg på minne

lagnads-burdar

og Fimbul-tys

forne runer.

(Voluspå vers 60)

 

2 kommentarer

Petrus

19.12.2016 kl.14:11

Flott bilete frå Rosslands Gudens horg.Her ofra dei blant anna hestar til hesteguden Frøy.Det originale steinhovudet stend på museum i Egersund.:)

desomskapteverden

19.12.2016 kl.19:50

Det stemmer. Artig at noen kjente igjen hvor bildet var fra, og kjente til dette :)

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits