Verdens opprinnelse - Den gamle historien


 

Diktet voluspå (Volvens spådom) forteller om hvordan verden ble til. Diktet begynner med at Odin går til volven for å få henne til å spå om fremtiden. Men før hun begynner å fokusere på hva som skal skje i fremtiden, forteller hun også historien om hvordan verden ble til. Her er den kort fortalt: 

I begynnelsen var det et stort tomrom, eller vid avgrunn, Ginnungagap. På den ene kanten av ginnungagap vap det isende frost og tåke. På den andre siden var det ild og varme. Isen på den ene siden begynte omsider å smelte av varmen fra den andre siden, og tre lever stømmet ut i ginnungagap. Her dukket det opp et levende vesen. Jotnen Yme. og kua Audhumla, som Yme drakk melk fra. Fra Yme kom det flere forskjellige jotner, så Yme er stamfaren til hele jotne-slekten. 

Audhumla levde av å slikke på en stein. En gang slikket hun fram et hode fara steinen, og etter hvert en hel kropp. Dette var Bure, den første i gude-slekten. Han fikk sønnen Bur. Bur giftet seg med Bestla, jotnen Boltorns datte. De fikk sønnene Odin, Vilje og Ve. Burs sønner var gode og vakre, og ble stamfedrene til gudeslekten æsene. 

Ymes slekt ble etter hver svært stor. Da valgte Burs sønner å drepe ham, og i blodet som rant fra ham druknet nesten alle jotner. Av Ymes kropp skapte de jorden, himmelen og havet. De skapte også dyr og mennesker, sol, og måne. 

Det som skiller denne skapelses beretningen fra enkelte andre, er at det beskrives som en utrolig lang og tidkrevende prosess. Det er ikke noe 7 dager og hokus pokus. Det liker jeg, siden det stemmer bye bedre med vitenskapen. Etter min mening, så den norrøne skapelsesberetningen være et forsøk på å forklare menneskene et stykke vitenskap, på en slik måte at de kan få noe ut av det. Jeg er takknemlig for at gudene har gitt oss denne fine historien.    

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits