Hellige trær og steiner

Det at trær og steiner kan kan være hellige, er et element i både åsatru og andre naturreligioner. At et tre eller en stein er hellig, og at han ber til og ofrer til den, betyr ikke at den blir sett på som gud i seg selv. Derimot betyr det at man assosierer den med det guddommelige, og at man kan føle at den blir fylt med en slags guddommelig kraft. Jeg vil tro at mange kristne vil se på en gammel kirke på sammen måten. Mens en kirke er bygget av mennesker, er et gammelt tre, eller urgammel stein noe som er laget av moder Jord eller gudene selv.    

 

Hellige trær

En eik kan bli enorm og over 1000 år gammel. Et slikt tre er et syn som kan gjøre dypt inntrykk, også på folk som ikke er religiøse. For en som praktiserer åsatru, vil et slikt tre gjerne få en til å tenke på Yggrasill. Verdens tre, som har grener som strekker seg opp i himmelen, og røtter som borer seg dypt ned underverdenen, og som på den måten holder verden sammen. Et mye beskrevet hellig tre i middelalderen var Donars eik som stod i det som i dag er Hesse i Tyskland. Også kalt Tors eik, siden Donar er det tyske navnet på Tor. Selv om det kun er dette hellige treet som er godt beskrevet, var trolig hundrevis av slike hellige eiketrær på forskjellige lokasjoner på kontinentet. 

I Skandinavia kan det virke som at det ikke var fullt så vanlig med ett hellig tre, men i stedet hellige lunder, altså et område med gravhauger hvor store trær som vokser opp fra gravhaugene blir sett på som hellige. Slike hellige lunder med gravhauger og gamle trær finnes fremdeles i dag.   


Borreparken i Vestfold - Takk til Midtgardsenteret for bildet
 

Hellige steiner

En stein som har en spesiell form, og på en måte tiltrekker seg oppmerksomhet, kan også bli sett på som hellig på samme samme måte som hellige trær. Det blir som hvis gudene som skapte verden tenkte at «her lager vi noe litt spesielt, så folk kan stoppe opp og tenke på oss». Noen steder blir en stein sett som hellig fordi den er ca 1 meter høy og flat på toppen. Altså ideell til å bruke som et stort alter når man skal ofre noe eller lignende. En del steder finnes det også store hvite steiner som har fallos-form. Dette er steiner som er blitt hugget til, for eksempel Dønna-steinen i Nordland. Det er funnet hundrevis av slike steiner rundt i Norge. Mange av de befinner seg i dag på museum eller i private hjem. 

I de nordligste delen av landet er ofring til hellige steiner fremdeles en levende tradisjon. De kalles gjerne for seider, eller samiske offersteiner. På vidda er slike steiner gjerne store steiner som er kløyvd på midten, slik at man kan kaste, for eksempel mynter, ned i sprekken. Ved enkelte av disse steinene ligger det også rester av okse-rein. De hellige steinene ved kysten i Troms og Finnmark har gjerne fallos-form, og til disse ofrer man gjerne fisk. Det finnes hundrevis av slike steiner i Troms og Finnmark, men det er bare et fåtall som har fått plass på kartet. 

Til slutt en spennede detalj om en offerstein i Øst-Finnmark, på Mortensnes i Varanger. Stedet hadde tidligere navnet Zevs-njarg, eller «Zevsneset». At stedet hadde navn etter deg greske tordenguden Zevs, skaper undring. Jeg går ut i fra at det må  ha vært noen med greie på de greske gudene, som la merke til at en torden-gud ble dyrket der, og gav stedet navnet.   


Dønna-steinen i Nordland

 

"Zevs-steinen"(Transteinen) i Varanger. Takk til LarsOh for bildet. 




Falke-steinene i Alta. Takk til Travel-Finnmark for bildet. 
 

 

Én kommentar

Mia - Alt annet enn A4

20.11.2016 kl.23:08

Interessant med hvordan man levde før i tiden, og hva man trodde på. Viktig å bevare gamle kulturminner :) Når vi snakker om steiner og gamletider, så eier vi ei vikinggrav. Eller det vil si han er gravlagt på tomta vi har fått i farsarv. Det er også en bauta fra jernalderen på samme stedet. Ørnfløyvika på Kvaløya utenfor Tromsø, med utsikt mot Sommarøy :) Får ikke bygge hytte hvor man vil på tomta pga han karan som ligger å snorker under torva

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits