Religion hjelper mot angst

Det er alltid hyggelig å lese om forskning som bekrefter det jeg allerede vet. I følge en studie på Harvard universitet er det tre ganger mer sannsynlig at kvinner opplever angst eller misbruker alkohol hvis de ikke deltar i religiøse aktiviteter. Religion gjør deg også bedre til å takle kriser du møter i løpet av livet. Hvis du er religiøs vil du håndtere bedre de krisene som kan vippe deg ut av balanse, slik som sykdom og dødsfall i familien. 

Selv har jeg selv har en religion som ikke er så vanlig. Det flommer ikke akkurat over av menigheter og aktiviteter. Men jeg føle at religionen gir meg ro og styrke. At jeg står mye stødigere og sikrere på meg selv enn det jeg ser hos folk rundt meg. 

Den offisielle behandlingen av angst er psykoterapi og å dope ned pasienten med forskjellige vanedannende medisiner. Selvfølgelig er det mye bedre å gjøre ting som gjør at man ikke får angst i første omgang. 

Det er også mye annen forskning som viser at religion er positivt for folk. For å gjøre dette enklere å forstå for alle dere ateister der ute kan vi ramse opp at:

- Religiøse lever lengre

- Religiøse er lykkeligere

- Religiøse levere sunnere

- Religiøse har flere gode venner

- Religiøse drikker mindre alkohol

- Religiøse er mer etisk reflekterte

- Religiøse opplever mindre stress

- Religiøse har mindre psykiske problemer

- Religiøse kommer seg letter gjennom vanskelige perioder i livet

Sagnet om Tor og og Urebø-ura

Middelalder-litteraturen er den viktigste kilden til historier om de norrøne gudene. Men man finner også enkelte historier i sagn som levde på folkemunne ut på 1800-tallet. Jeg vil derfor gjerne presentere dette sagnet om Tor som etter hva jeg forstår ble skrevet ned på 1800-tallet. Altså på den tiden da det pågikk innsamling av folkeeventyr fra de norske bygdene. Jeg vil tro at det fantes ganske mange slike sagn i gamle dager, men at de fleste av de ble glemt for lenge siden. Sagnet under har jeg hentet fra boka "Norske sagn" som først kom ut i 1888, og på nytt i 1941:  

 

Ved øvre-enden av det tre mil lange Totakvatnet, som strekker seg like oppunder Haukelifjell i Vinje i Vest-Telemark, er det ei vill og merkelig ur. Når en ser den ute fra vatnet, ligner den en by, med husgavler og tårn. Den kalles nå Urebø-ura, etter en enslig gard som ligger ovenfor. Det går et sagn om hvordan denne ura er blitt til: Langsmed Songa-elva, der ura nå ligger, lå det før to garder, noen sier til og med en kirke; etter den kalles den digreste steinen i hele ura for Kyrkjesteinen. Den reiser seg midt i ura som et brattrøstet kirketak.

På disse gardene sto det engang langt tilbake i tida to brylluper. Her gikk det lystig for seg; boller og horn med skummende øl gikk flittig om i laget, på gammel nordisk vis. Da fikk guden Tor lyst til å ake ned og gjeste sine gamle venner telene. Først kjørte han til den ene gjestebudsgarden; her ble han buden inn og skjenket mungåt. Brudgommen tok like godt øltønna, drakk Tor til og rakte ham den. Tor likte nok riktig godt både drikken og den rauste skjenkemåten, og gikk blid og velnøgd bort til den andre gjestebudsgarden, for å smake på bryllupsølet der og. Her tok de også vel imot ham, men var tankeløse nok til å by ham å drikke av en vanlig bolle.

Åsator var nok blitt bortskjemt på den første garden; het i hodet var han vel også av de dype drag han hadde tatt av tønna, og derfor er det ikke til å undres over at han ble storsint, slo bollen i golvet og gikk sin vei mens han svang hammeren. Han gikk til den første garden, der de hadde budt ham å drikke av tønna, tok brudeparet og alle gjestene med seg opp på en haug, for å berge livet deres og for å vise dem hvilken hevn han hadde tenkt å ta over dem som hadde fornærmet Asgards sterke gud med sin gjerrighet. På den haugen ligger det den dag i dag noen svære steiner som kalles Bruresteinene. Så gikk han opp på nuten og slo så hardt i fjellet med «Tungum-bamri» at det ramlet ned og begrov det andre brudeparet og garden og alt som på den var. Men så sint var Tor at han ikke beregnet kraften i slaget, og dermed glapp hammeren ut av hendene på ham og fløy nedover med bergstykkene og ble borte i ura. Så måtte Tor ned og leite. Harm og ergerlig tok han den ene steinen etter den andre og kastet dem snart hit og snart dit, og sånn holdt han på til han fant hammeren sin. Men da var det også blitt en ordentlig vei etter ham opp gjennom ura. Den dag i dag kaller de den for Torsvegen. At den ikke ble særlig god, kan en vel tenke seg, sånt hastverksarbeid som den var, men likevel går de små fjellhestene med tunge kløver oppover de høye trappesteg av digre steiner som utgjør denne veien, og krøttera går den vår og høst, til og fra de feite fjellbeitene oppe på vidda eller i høgfjellet.



Totakvatnet. Bildet er hentet fra et gammelt postkort. 

 

En bønn til Ondurdis

Hei! Nå lurer dere sikker på hvem Ondurdis er.

Ondurdis betyr "skigudinne" og er et annet navn på gudinnen Skade.  Hun er gudinnen for villmarken, og de snødekte fjellene. Hvis man jakter på et eller annet, kan man gjerne be til Skade. 

.
 

Stjernebilder og alternative navn

Det hender at jeg studerer stjernehimmelen på mørke kvelder. Her er noen av stjernebildene jeg ser.

 

Stjernebildet Tor:



 

Torsvogna:

Big Dipper Constellation, Ursa Major, The Great Bear

Det artige med Torsvogna er at den i løpet av året roterer rundt Nordstjernen, og hvis man sammenligner hvordan den står i de 4 årstidene, dannes "Tors kors". Altså slik:


 

Gjallarbrua: 



For at man skal kunne se Gjallarbrua skikkelig må det være veldig mørkt der du er, og ikke noe måne. Gjallarbrua nevnes i fortellingen  om Balders død. Balders bror Hermod reiser til dødsriket for å hente Balder tilbake fra de døde. Da må han passere Gjallarbrua. Brua som går over elven Gjoll på vei til dødsriket. 

 

Andrimne - Kokken i Valhall

Andrimne er en av de mindre kjente gudene. Han er kokken i Valhall, og kan vel regnes for å være kokkenes gud.  Han er krumrygget og svart av sot i ansiktet fordi har stadig står bøyd over grytene. Hvis man skal lage middag til mange mennesker, og uroer seg for om det vil gå som planlagt, kan man gjerne be til Andrimne. For ham går det i alle fall alltid i orden, uansett hvor mange som kommer til bords. 

Andrimne er nevnt i diktet Grimnesmål i den poetiske Edda:

   

Andrimna lét 

i Eldrimne

Særimne sjode,

ovgodt flesk;

men fåe det veit

kva einherjar mun eta. 

(Grimensmål vers 18)

 

 

 

Torshov - Tors hov

I Oslo noen kilometer nord for Oslo sentrum, ligger et området som heter Torshov. Har du noen gang lurt på hvor navnet «Torshov» kommer fra?

Torshov var navnet på en gård som trolig lå der allerede på 6-700- tallet. Ordet «hov» er det norrøne navnet på «tempel» «gudshus». Gården hadde altså dette navnet hadde oppført et eget gudshus hvor de kunne ære gudene og gudinnen sine. Først og fremst Tor, tordenguden. 

Nøyaktig hvor bygningen lå vet vi ikke. Men det antas at den lå i den nordøstlige delen av Torshovparken. Det antas også at en slik bygning var bygget med staver som bærende konstruksjon. Altså samme byggeteknikk som en stavkirke. 

Selv om jeg bor et stykke unna Oslo nå, var jeg ofte på besøk i byen da jeg var yngre. Sprek som jeg var, var jeg mye rundt omkring i byen, og gikk også igjennom Torshov-parken og tenkte at det nok var rimelig sikkert at her må det ha ligget et hov en gang. Jeg tror også jeg ba en stille bønn til Tor i det jeg gikk igjennom parken. Når jeg senere lærte litt mer om byens historie og hva navnet kom av, var det altså kun en bekreftelse på hva jeg tenkte meg. Men det var fint å få vite litt mer detaljer.   

Før kristendommen foregikk religiøs aktivitet gjerne på den måten at en storbonde som var opptatt av religionen brukte en del ressurser på å satt opp et hov, eller eventuelt en horg (utendørs religiøst anlegg av steiner). Der kunne folket samle seg og blote sammen når det var religiøse høytider. Dette er beskrevet blant annet i flere av de norrøne sagaene fra Island. 

At et et stedsnavn på denne måten kan bety at det har ligget en førkristen helligdom der tidligere, er det mange eksempler på. Hvis et stedsnavn begynner med navnet på en gud eller gudinne, og slutter med «hov», «haug» «voll» «ve» «berg», eller noe lignende, vil det ofte bety at det var et sted folk drev religiøs aktivitet.

Tors hammer

Det vanligste symbolet for åsatru er Tors hammer, som det er ganske vanlig å gå med rundt halsen. Dette symbolet er blitt ganske populært som et smykke, så det brukes også av mange andre. Hammeren til Tor heter Mjølner og den er smidd av dverger. Navnet Mjølner betyr «den som gjør til mel». 

Det er blitt funnet ca 1000 torshammere fra perioden 500-1100- tallet i Nord-Europa. Så det må ha vært ganske vanlig å gå med torshammer på den tiden. 

Her er noen eksempler:


Denne er funnet i Telemark. Takk til Telemark fylkeskommune for bildet. 

 



Denne er funnet i Bredsätra i Sverige. 

 


Denne er funnet i Skåne i Sverige.

 


Denne er funnet i Steinkjer i Nord-Trøndelag. Takk til Norges metallsøkerforening for bildet. 

 


Det er sjeldent at det er risset inn runer på torshammere. Men på denne torshammeren fra Danmark er det risset inn "Dette er en hammer". Sånn i tilfelle noen er i tvil. 
 


Her er noen mynter fra York i England med Tors hammer som motiv. På den øverste mynten står det "Regnald". På mynten under står det "Sithric". Når og hvor Regnald og Sithric var konger er jeg usikker på. Kanskje noen som leser dette vet mer? 
 

 


En nyere torshammer. Takk til Lotus1.no for bildet. 
 

 


Enda en nyere torshammer. Takk til Tana gull- og sølvsmie for bildet. 
 

 



 

Gudenes magiske geiter



Tordenguden Tor, har to geitebukker som heter Tanngnjost og Tanngrisne. Siden geitebukker er ganske tøffe dyr med veldig sterk personlighet, er dette helt klart passende kjøredyr for Tor. Geite bukker har derfor en viktig symbolsk verdi. I Sverige er det fremdeles vanlig å sette fram geitebukker av halm i juletiden. Denne tradisjonen kommer av at geitbukkene minner oss om Tor, og som går tilbake til da åsatru var den vanlige religionen. I tillegg til at de kan dra vognen til Tor, har geitebukkene også den egenskapen at de kan slaktes hver kveld, og Tor kan vekke de til livet igjen om morgenen ved at han svinger hammeren sin over dem. 

Det er også en tredje geit som er nevnt i Eddaene, nemlig Heidrun. Hun er en geit som beiter på taket av Valhall og forsyner dem med mjød som kommer fra jurene hennes. 

Innen dyresymbolikk symboliserer geita begjær og vitalitet. Hornene til geita er også symbol på den fruktbare naturen og overfloden naturen gir når gårdsdriften går bra. I tidligere tiden brukte man gjerne geitehorn til å drikke god drikke fra på fest. Hos jøder og tidlige kristne i midt-østen ble geiter brukt som offerdyr.

I middelalderen fikk symbolikken en ny betydning. Geitebukken ble også et symbol på kristen synd, og opposisjon mot kristendommen. Da Tarot-kortstokken fikk dagens form på 1700-tallet, ble djevel-kortet illustrert med en figur som er halvt menneske og halvt geitebukk. Flere av de europeiske gudene fra før kristendommen hadde en lignende form. Du kunne nok lett bli sett på som en djeveldyrker hvis du hadde en slik gud. 


Maleriet "Heksesabbaten" av Francisco Goya (1823)
 

Til tross for denne demoniseringen av geitene som startet i middelalderen, dukket det opp en ny morsom tradisjon som hadde med geiter å gjøre på 1200-tallet. Å gå julebukk. Det blir i alle fall påstått at dette dukket opp på 1200-tallet, men kanskje dette også er en tradisjon som begynte før skandinaverne ble kristne?

Julebukk var tidligere også navnet på geita man ofret i jula, eventuelt kun slaktet for å ha mat til jul. Å gå julebukk betydde at ungdom kledde seg ut som geiter med maske og en raggete skinnfell, og gikk innom gårdene for å synge og danse. Der ble de servert julemat. Dette kan tolkes som at det oppstod en ny måte å feire Tors geiter på, eller i det minste en slags videreføring av hedenske tradisjoner.   

Selv har jeg alltid likt geiter. Det virker som at det er noen veldig nysgjerrige og også viljesterke dyr, i motsetning til de mer likegyldige sauene, som jeg regner med at de ikke er veldig fjerne slektninger av. 

 

Hvordan forestille seg gudene?

Hvordan gudene er som vesener, er umulig å forstå for oss mennesker. Likevel er det bedre å ha forskjellige forestillinger om dem, enn å være uten. Vi bruker fantasien vår til å prøve å forstå gudene våre. Jeg vil anta at det foreløpig ikke finnes noen som har god nok fantasi. 

Alle folkeslag er enige om at gudene finnes. Og har brukt både fantasien, og hatt religiøse åpenbaringer om hvordan disse vesenene som står over menneskene ser ut og oppfører seg. Og man har endt opp med Odin, Zevs, Tordenfuglen, Apollon, osv at ettersom hvilken folkeslag/kultur du snakker om. 

Gudene og gudinnene finnes i utgangspunktet, men det er menneskene selv som har gitt de en form som det er mulig for oss å forstå.   Det er nødvendig for å i det hele tatt ha en religion, og å ha noen å vende seg til når man ber eller mediterer. 

De holder til i en annen verden. Vi får kun små glimt av informasjon om hva som befinner seg der. At denne verdenen finnes og at guddommelige skapninger befinner seg der er filosofisk og logisk bevist. Men ellers er det så utrolig mye vi ikke vet. 

 

Odin eg no heiter,

Ygg het eg før,

Tund føre den tid,

Vak og Skilving

Våvnud og Ropta-ty,

Gaut og Jålk hjå gudar,

Ovne og Svåvne,

sitt opphav eg trur

frå meg åleine hev alle.

(Grimnesmål vers 54) 



 

Åsatru og ancient aliens

For noen år siden fulgte jeg med på en TV-serie som het «Ancient aliens». Serien handler om teoriene om at jorden i tidligere tider ble besøkt av utenomjordiske vesener. 

Altså teoriene som forfatteren Erich von Däniken begynte å skrive om rundt 1970. 

Et stykke ut i serien ble jeg ganske overrasket da det dukket opp en episode som het «The Viking Gods». Selv om det egentlig ikke burde overraske etter alle andre temaene de hadde vært innom. I episoden argumenteres det for at vikingene var i kontakt med «ancient aliens», og det er der fortellingene om de norrøne gudene kommer fra. 

Jeg må si at det var veldig god underholdning å se på. Jeg lo høyt. Men jeg håper at ingen tror på dette. Ideen om at jorden fikk besøk fra fremmede planeter for lenge siden er interessant i seg selv, men hvis man ser nøye på hvilke «beviser» de kommer med, og også har en historiekunnskap vil man se at det aller meste som presenteres i serien er sprøyt. At folk for ca 1000 - 10 000 tider var like smarte som oss, og utviklet teknologi som senere er blitt glemt, er historikene ikke i tvil om. Men det var altså datidens oppfinnere som oppfant dette. Uten hjelp fra aliens. Vi vet blant annet sikkert at romerne hadde heisekraner laget av solid tre og tau, som kunne løfte og flytte kjempetunge steinblokker og statuer. Lignende oppfinnelser som senere er blitt glemt finnes det mange av. Ellers er mange av «bevisene» i serien bare tull.  

Jeg vil, altså gjerne anbefale folk å se serien for underholdningen sin del, og særlig episoden «The Viking Gods». Det finnes også en dokumentarfilm på Youtube som tilbakeviser mye av det som presenteres i serien. 



 

Anbefalt lesning videre

Det forrige innlegget mitt "Åsatru som statsreligion" ble lest av ganske mange, og enkelte ønsker tydeligvis å lese mer om denne tidsperioden. Men meningen med denne bloggen er ikke egentlig å skrive noe særlig om kongene i vikingtiden. Så i stedet for å skrive mer om dette selv, vil jeg heller anbefale litt litteratur. 

Snorres kongesagaer er selvfølgelig standardverket om emnet. Men det er også noen andre bøker som ikke bør forbigås. Selv satte jeg stor pris på boka "Fagerskinna". Boka handler om de samme tingene som Snorres kongesagaer, men er mer kortfattet og lettlest. Den ble trolig skrevet noen få år tidligere.

Harald Hårfagre er også nevnt i engelsk middelalderlitteratur. Det er mulig det står om andre konger der også. Men dette er noe jeg ikke har undersøkt nærmere. 

Ellers har historikeren Torgrim Titlestad skrevet små bøker om kongene. En liten bok om vær konge, så disse bøkene kan være kjekke å ha med seg på trikken / bussen / flyet.   

 

 

 

Åsatru som statsreligion

Mange av leserne vet sikkert dette fra før. Men åsatru var altså den offisielle religionen vår i perioden fra Norge ble samlet rundt år 880 og frem til 995. Selv om man kaller det vikingtiden, var dette for det meste en ganske fredelig tid i Norge. Folk hadde full trosfrihet. Inntrykket mitt er at det også var mange som var ateister, og som så på religionen som kun en tradisjon.

Hvilke religiøse plikter en konge hadde, står det litt om i kongesagaene, nærmere bestemt i Håkon den godes saga. En av historiene i denne sagaen handler om at kongen får valget mellom å følge loven og blote for godt år og fred slik skikken er, eller å bli jaget fra riket.  

Jeg vil gjerne fortelle litt om de som styrte landet på denne tiden, og hva slags forhold de hadde til religionen:

 

Harald «Hårfagre» Halvdansson 

- Den første kongen som var konge over hele Norge. Det var han frem til han døde ca år 932. Jeg har inntrykk av at Harald ikke var veldig opptatt av religionen. Man syntes blant annet at det var helt greit at en av sønnene hans fikk en kristen oppdragelse i utlandet. Hvis man lesere sagaen hans, står det absolutt ingenting om religionen der. Så inntrykket man får er at han var veldig gjennomsnittelig og utøvde religionen på vanlig måte uten spesielt mye engasjement. 

 

Eirik «Blodøks» Haraldsson

- Styrte Norge fra ca 932 - 935. Deretter gikk han av som konge og ble i stedet greve over Northumberland, i Nord-England. Eirik og dronning Gunnhild får jeg inntrykk av at var mer opptatt av religionen. Tilnavnet «blodøks» er et navn han kan ha fått i ettertid fordi man ønsker å fremstille ham som grusom. Da Eirik døde, diktet Gunnhild og skaldene hans et kvad om hvordan han blir mottatt i Valhall, hvor de mener at han hører hjemme.  

 

Håkon «den gode» Haraldson

- Vokste opp hos den kristne kong Adalstein i England og var deretter konge i Norge i årene ca 935 - 961. Det ble konflikter av at han var kristen og nok egentlig ville at Norge skulle bli kristent. Men det endte med at han måtte gi opp og være med på å blote til de norrøne gudene i steden. «Den gode» kan være et tilnavn han har fått av kristne senere.  

 

Harald «Gråfell» Eiriksson

- Styrte Norge fra ca 961 - 970. Vokste opp delvis i England og delvis i Danmark. Var kristen og ønsket å gjøre Norge kristent. Samtidig hadde moren hans, Gunnhild, ganske stor innvirking, og det gjorde sikkert at han modererte seg.

 

Håkon Sigurdsson (også kjent som Håkon jarl den mektige)

- Styrte Norge ca år 970 - 995. Han tilhørte ikke den opprinnelige norske kongeslekten, men i steden slekten ladejarlene. Siden alle fra den egentlige kongeslekten hadde blitt kristne, ville folket tydeligvis heller ha en hedning fra Trøndelag til å styre. Der hvor Håkon vokste opp hadde åsatrua et solid fotfeste. I år 974 ble han tatt til fange i Danmark og tvangsdøpt. Han ble også pålagt å ta med seg kristne misjonærer når hun skulle reise tilbake til Norge. Men han satte misjonærene i land igjen, og fortsatte med å forsvare Norge mot tvangskristning fram til han ble drept i 995.      




 

En fantastisk statue av guden Tor


Når man er ute og reiser i byer i Nord-Europa kommer man iblant over noen flotte statuer av guder gudinner. Denne statuen du ser over syntes jeg at var spesielt imponerende. Statuen heter «Tors kamp mot jotner» og er plassert i Odense i Danmark. Altså den samme byen som den berømte marsipanen kommer fra. 

Statuen er enorm og tok visstnok mange år å lage. Den ble først laget i gips av skulptøren Carl Johan Bonnesen og utstilt på Carlottenberg-utstillingen i 1918. Den ble deretter bestilt av en danske industriherren Harald Plum som tydeligvis hadde stor sans for de gamle gudene. Plum kjøpte øya Torø, en øy hvor Tor ble dyrket før kristendommen, og plasserte statuen der i 1926. Senere ble statuen solgt og flyttet inn i byen Odense.  


Og slik ser den ut forfra.
 

Jeg er ikke en religiøs fanatiker!

Jeg er religiøs, og jeg har valgt å skrive en blogg som for det meste handler om religiøse temaer. Da er det fort gjort at lesere oppfatter meg som en som er «veldig religiøs» og setter religion og tro over det meste annet. Jeg forstår at det er lett å få et slikt inntrykk, når det er en blogg som handler om religion i stedet for de mer vanlige temaene.

Grunnen til at jeg valgte å lage blogg om dette, er mye på grunn av det er så få andre som blogger om religiøse temaer. Så jeg tenker vel at bloggen bidrar til å fylle et tomrom. Det er blitt ganske vanlig å blogge, og mange av de andre bloggene jeg er innom er fine. Men temaene som går mest igjen er:

 

- Dagliglivet til folk, for eksempel hva de spiser (Ca 30 %)

- Mote og sminke (Ca 20 %)

- Folk som forteller om sine personlige problemer (Ca 20 %)

- Kontroversielle politiske temaer (Ca 10 %)

- Håndarbeid (Ca 10 %)

 

Det kan selvfølgelig være interessant å lese om slike ting også. Men hvis det hadde vært flere som hadde blogget om religion og særlig åsatru, hadde jeg sikkert vært fornøyd med å lese andre blogger i steden. 

Når jeg leser igjennom noen av de tidligere innleggene mine så ser jeg at der er mulig å misforstå. Selv om jeg synes at det å ta vare på vennskapet og båndet med guder og gudinner er viktig, synes jeg det er viktigere å ta vare på familie og venner, og verden her og nå. 

 

For å sitere Odin:

 

Betre å leva 

enn livlaus vera, 

kvik fær alltid ku. 

Bål for rikmannen 

brenne eg såg, 

lik fyre døri låg.    

(Håvamål vers 70)



 

Ensomheten

Det har aldri bodd så mange mennesker i Norge som nå. Forskjellige sosiale arenaer hvor man kan treffe andre mennesker finnes overalt. Det er trangt om bord på busser tog og fly. Likevel er det mange som føler seg ensomme, og som blir deprimerte og triste siden de gjerne skulle hatt mer kontakt med andre mennesker. 

Det gjelder både unge og eldre. Gamle mennesker som dør, kan bli liggende i flere uker før noen oppdager at de ikke lever lenger. Skoleelever kan føle seg utenfor alt og alle når de ikke synes de passer inn i noen av klikkene på skolen. 

Noen velger å stadig gå på fylla og å ha sex med stadig nye mennesker. Ikke fordi de synes dette er så veldig morsomt, men fordi de føler seg ensomme. Dette er metoden deres for å unnslippe ensomheten. Man kan kalle det en slags kortslutning. Deretter våkner de opp søndag formiddag og føler seg like ensomme som før. For andre kan ensomheten føre til egoisme, gjerrighet, og spillavhengighet. 

Mennesket er et sosialt vesen. Vi er skapt for leve i varme, kjærlighet og fellesskap. Hvis man bor alene over tid og har lite kontakt med andre, eller eventuelt bo med foreldrene mans man for det meste holde seg for seg selv, forkaster man sin egentlig natur. Det har en tendens til å gjøre livet ensformig og kjedelig, og man vil lett bli sosialt klønete, siden sosiale ferdigheter trenger å vedlikeholdes. 

Det er derfor det er så utrolig viktig å ha familien så nær som mulig og å ta godt vare på sine venner. Og også å treffe nye folk når man er alene. Odin mener også at slike ting er viktig for folk. Her er noen vers fra Håvamål som handler om disse tingene:

 

Har du venner

Du stoler på

Som du ønsker godt

Del dine tanker

Bytt noen gaver

Og besøk dem stadig

(Håvamål vers 44)

 

Da jeg var ung

Og reiste alene

Mistet jeg ofte veien

Jeg følte meg rik

Når jeg møtte en annen

Folk er folks glede

(Håvamål vers 47)

 

Desperat 

Skriker ørnen 

Over tomt hav

Sånn er folk

Uten noen

Som støtter dem

(Håvamål vers 62)

 

Tror du virkelig på dette?

Hvis man er religiøs bruker de norrøne navnene på gudene, kan man gjerne få følgende spørsmål fra folk: Tror du virkelig på dette? 

Dette spørsmålet er nok mange svar på. Det kommer an på hva slag tilnærming den du spør har til religionen, i tillegg til at det mange måter å uttrykke seg på for å formidle noe. Innen åsatru er ikke fastlagt noe regler for hvordan man skal tro. Det finnes en del som vil svare at de tro på at de norrøne gudene eksisterer som idéer i fantasien vår og at de og at de deltar i religiøse aktiviteter fordi de synes det er fin kulturell tradisjon, men at de innerst inne er ateister. En del vil også si at religion er nødvendig fordi man trenger åndelige ritualer for de store overgangene i livet: fødsel, giftemål og død. Og det er også en utbredt oppfatning at guder og jotner og er personifiseringer av krefter i menneskene og naturkrefter.    

Inntrykket mitt likevel er at for de fleste som praktiserer åsatru, strekker troen seg dypt nok til at de tror på høyere åndevesener, eller intelligente skapende krefter, i en eller annen form. Og at det virker mest riktig å bruke norrøne navn og norrøne tilnærminger. Når det er en del som tror at det var menneskene som skapte gudene, og ikke gudene som skapte menneskene, er dette helt akseptabelt. Jeg har aldri hørt noen bli anklaget for å «ikke være religiøse nok». 

Selv tilhører jeg helt klart de som er mer religiøse. Hvis jeg ikke hadde funnet åsatru, ville jeg uansett ha vært en som tar åndelighet og religiøs praksis på alvor. Jeg har alltid følt på meg at det finnes åndelige krefter som står over oss mennesker, og da jeg fremdeles var ung hadde jeg også egne opplevelser som overbeviste meg 100% at det finnes både ånder og intelligente krefter der ute som er usynlige for dagens vitenskap. Det betyr ikke at jeg tar Edda-diktene bokstavelig, men at når man skal forsøke å danne seg et slags bilde at de åndelige kreftene, så synes jeg fremstillingen i Edda-diktene er mer nærliggende enn andre religiøse skrifter. Det handler om å fortelle en historie som har en relevans til virkelige krefter og hendelser, men som først og fremst er en historie fordi man søker etter en forklaring på noe som er umulig for mennesker å forstå. 

Videre mener jeg at polyteisme, at det finnes flere guder og gudinner, må være riktig fordi det var dette som var den opprinnelige religiøse oppfatningen i gammel tid. At det kun finnes en gud, og at denne guden har gitt makt til en farao som er gudens representant på jorden, er en idé som ble oppfunnet i gamle Egypt, av politiske årsaker. Idéen ble senere videreført av forskjellige profeter og sektledere, keisere, paven, og så videre. Det er nok lettere å holde kontrollen i sitt egent imperium hvis du får befolkningen til å tro at du er et slags sendebud fra verdens skaper. Troen på at det er en gud, kan ha bidratt til bedre organiserte statsdannelser hvor folk har et sterkere samhold og mer tillit til de som styrer, men denne troen er ikke sannheten, men et redskap.     

 

Det er ikke en, men ni verdener

De ni verdenene er , Åsgard, Alvheim, Vanaheim, Midtgard, Jotunheim, Nidavoller, Helheim, Muspellheim og Nifelheim. Den verdenen som vi lever i og kjenner er Midtgard. Hvordan det har seg at det også finnes ytterligere åtte verdener som er usynlige for oss, går over menneskenes vesle forstand. Det er mye vi ikke vet. 

Når jeg tenker på hvordan det hele henger sammen, hvordan verdenene påvirker hverandre uten at det en gang er synlig for de mest klarsynte av oss, kommer jeg til å tenke på tyngdekraften. Den mystiske og enorme kraften i universet som det er veldig tydelig at er der, men som ingen kan forklare. Tyngdekraften er en tiltrekningskraft som virker mellom alle partikler. Tyngdekraften fra jordkloden påvirker månen tusenvis av mil unna og holder den i bane rundt jorden. Det kan se ut som magi siden vi kun ser at det skjer og har regnet ut en matematisk lov basert på dette. Men hva som egentlig skjer, hva som foregår i det tomme rommet mellom jorden og månen, er det ingen som vet.  

I forsøkene på å forklare tyngdekraften, er det blitt foreslått mye spennende, og flere av disse teoriene åpner slik jeg ser det også for at den kan eksistere flere parallelle verdener. Jeg har ikke studert disse teoriene inngående nok til at jeg kan forklare i detalj, men en av de mest kjente teoriene er at universet krummer seg, og illustreres med at himmellegemene ligger og flyter på et slags hav eller myk plate.

I alle fall tror jeg at hvis man noen sinne kommer opp men en skikkelig forklaring på hvor de 8 verdenene vi ikke kan se egentlig er, vil de foreløpig ukjente lovene bak tyngdekraften være en del av forklaringen. 

For å reise mellom de forskjellige verder bruker gudene en bro som kalles bifrost. I kunsten blir denne broen gjerne fremstilt som en regnbue.  



 

Hvor opplyste er folk?

Folk i dag tror at de lever i en tid hvor man vet utrolig mye, og hvor vitenskapen har funnet svaret på alt. Samtidig består livet for de fleste av rutiner. Folk arbeider, leser nyheter, og ser på halvdårlige TV-program. Det samme gjentar seg i morgen, og resten av uka. Årets høydepunkt er kanskje en fylletur til Spania. Filosofiske og religiøse diskusjoner er det lite av. Både i offentligheten og rundt bordene i de tusen hjem. 

Filosofi har alltid dreid seg om å stille spørsmål ved det synet og de verdiene folk tar for gitt. Det kan være å stille seg tvilende til dagens verdisyn, det politiske systemet og vitenskapens stilling. Og eventuelle andre ting hvor folk flest bare tenker at «det må være sånn». Hva slags syn de fleste har på slike ting, er et produkt av tiden vi lever i, og kan komme til å være veldig annerledes om et par hundre år. 

Det kan virke som at folk er blitt mindre bevisste på en del sammenhenger som skulle være opplagte. For eksempel troen på at mat kommer fra butikken. Troen på at alle får en rettferdig behandling i rettssystemet. Troen på at folks følelsesmessige problemer kan løses med mere penger.     

Men kan det stemme at samtale-emnene har flatet ut i nyere tid? At folk tenker mindre over åndelige ting, og at samtalene i større grad dreier seg om en ny dings man har kjøpt, hvor det er fest til helgen, hva som er bra og dårlig musikk osv? 



 

Ravnkjell Frøysgodes saga

Jeg har nylig lest boka «Soga om Ramnkjell Frøysgode». Det var med en porsjon skepsis at jeg startet på denne boka. Den handler om en som tar dyrkingen av guden Frøy veldig seriøst, og er trolig nedskrevet av biskop Brandr Jonsson på 1200-tallet. Men man får ikke på følelsen at det er kristen propaganda mot åsatru, noe man kan få av enkelte andre sagaer. Ravnkjell blir fremstilt som en person med både positive og negative egenskaper. Jeg vil tro det er fordi den ble skrevet ned slik som folk fortalte den, uten at biskopen fant på noe. 

Sagaen starter med at vi blir kjent med Ravnkjell og naboen hans Torbjørn. Ravnkjell er den mektigste mannen i området og har en stor rik gård. Han har også en hellig hest, Frøyfakse, som er viet til guden Frøy, og som kun Ravnkjell har lov til å ri på. På Torbjørn sin gård er økonomien dårligere, og han er nødt til å be den eldste sønnen sin, Einar, om å se seg om etter arbeid et annet sted. Einar blir derfor sauegjeter på gården til Ravnkjell. Einar blir fristet til å ri på Frøyfakse under sauesanking, og når Ravnkjell finner ut dette, dreper han Einar.  

Torbjørn vil ha bøter for drapet men Ravnkjell nekter, og han legger derfor saken fram for tinget. Torbjørn vinner saken på tinget takket være at han får uventet hjelp fra de tre brødrene Torkjell, Torgeir og Tormod som er kommet til tings med 70 mann. Ravnkjell blir dømt fredløs.  

Som fredløs har Ravnkjell ingen rettigheter. Torbjørn og de nye vennene hans drar derfor hjem til Ravnkjell og tar over gården hans med makt. Men Torbjørn velger å ikke drepe Ravnkjell, men heller la han få reise derfra med noen få eiendeler. Ravnkjell bosetter seg på en gård et annet sted. Når Ravnkjell får høre at de har drept Frøyfakse og brent ned gudshusene hans, velger han å gi opp religionen. Det går 6 år, og i løpet av disse årene bygger Ravnkjell opp den nye gården sin så denne blir minst like stor og rik som den forrige, og han slår seg egentlig til ro med situasjonen. Men en av tjenestejentene hans mener at han må ta hevn, og det ender med at han dreper en venn av Torbjørn, og deretter reiser han til den gamle gården sin og tar den tilbake. Han dreper ikke Torbjørn, men lar ham også få flytte tilbake til den gamle gården sin, slik at tingene igjen er slik de var før. Slik blir det værende fordi Ravnkjell nå har mange gode venner, mens Torbjørn har for få, og slik ender sagaen. 

Moralen i historien er at enhver skal kjenne sin plass, og at den som er skapt for å være høvding skal være høvding, og at den som ikke er det, bør la være. Denne tankegangen stod sterkt i hele Europa på 1200-tallet.  

Har dyr sjel?

Har du noen gang lurt på om dyr har sjel, slik som vi mennesker? Innen åsatru vil nok de aller fleste si ja. Det som riktignok ikke gjør det fullt så enkelt, er at man først bør definere hva en sjel egentlig er. 

Jeg si at alt levende i naturen egentlig har sjel i en eller annen form. Det vil si at det i tillegg til det vi kan se og måle, også har en slags eterisk substans. Men når man snakker om «sjel» så mener man oftere «sjel» i betydningen sjelen til et tenkende vesen som har følelser og en grad av selvbevissthet. 

Siden du har lest ned hit til tredje avsnitt, tipper jeg at du er enig med meg i at dyr har sjel. De som mener det er sprøyt, vil nok ha hoppet videre. Kanskje du er venn med et dyr selv, eller har hatt et dyr som nå ligger begravet i hagen din? I så fall mener jeg du kan være sikker på at vennen din fremdeles eksisterer i en eller annen form. Enten som kun som en sjel, eller som en sjel som er blitt reinkarnert i et annet dyr. Idéen om reinkarnasjon/sjelevandring forbindes nok mest med østlige religioner slik som hinduisme. Men idéen om dette passer også helt fint inn i åsatru slik jeg ser det. 

Mange religiøse mennesker mener at sjelen er udødelig. Dette er jeg uenig i. Siden alt i verden har en begynnelse og en slutt, mener jeg at dette også må gjelde for sjelen din. Sjelen kan eksistere lenger enn kroppen. Det er fullt mulig. Men den kan også gå i oppløsning på en eller annen måte.   

Bay Andalusian stallion running in the snow, Berthoud, Colorado, USA

 

En bønn for det nye året

Godt nytt år alle sammen! Nyttårsforsettet mitt for 2017 er å være mye ute og møte nye interessante mennesker. Jeg starter derfor det nye året med en bønn til Odin.



 

 

Mine spådommer for 2017

I god tradisjon har jeg kastet runer for å spå hvordan nest år blir. Men siden jeg driver blogg nå har jeg spådd om forskjellige ting som kan være av interesse for leserne. Jeg ser ikke på meg selv som veldig treffsikker, men jeg mener at det likevel det er helt greit å prøve seg, så får vi heller se senere hvor mye jeg fikk riktig.

Da begynner jeg:

I Norge kommer det til å bli store politiske forandringer i 2017. Arbeiderpartiet kommer til å gjøre det bra ved stortingsvalget, og ligger an til å få regjeringsmakten tilbake. En del av årsaken er fordi de nærmer seg dagens regjerings innvandringspolitikk og mange av høyre-stemmer derfor tenker at de like gjerne kan stemme arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet og venstresiden overbeviser også mange om at de har en politikk som vil gjøre at Norge går riktig vei igjen økonomisk. 

Til tross for økt arbeidsløshet vil folk i Norge se ganske positivt på fremtiden. Folk flest vil se på det som at litt nedgang gir mulighet for en ny start. Mange nordmenn som har flyttet til utlandet kommer til å flytte tilbake til Norge, særlig fordi Norge i 2017 vil føles tryggere.

I Oslo vil det bli større sosiale og økonomiske forskjeller på folk, med forfall i enkelte bydeler, og større rikdom de kretsene som er rike fra før. Ellers ser byen ganske lik ut.  

Ute i verden vil vi se en større satsning på forsvar og beskyttelse mot terror. Noe som også betyr mer overvåkning av folk, og at det i mange land blir vanskeligere å være i opposisjon til myndighetene. Det vil også være stor nød og sorg et sted ute i verden. Muligens en slags katastrofe med påfølgende matmangel. 

Det blir mindre dramatikk i Europa i 2017 enn det var i 2015 og 2016. Krigen i Ukraina vil roe seg ned ytterligere og bli en mer stillestående krig. Mange terrornettverk vil bli rullet opp og bekjempet noen som fører til færre terrorangrep dette året. Utrygghet i befolkningen vil likevel gjøre at folk reiser mindre.  

President Donald Trump kommer til å si noe slikt som at «det var jeg som vant krigen mot IS», noe som gjøre at mange av de andre som bidro i kampen blir alvorlig fornærmet. Bortsett fra dette kommer Trump til å fungere mye bedre som president enn hva mange trodde. Han overlever 2017 til tross for at mange planlegger å ta livet av ham. 

En ganske original norsk kvinnelig musiker kommer til å slå igjennom internasjonalt. Inne populærmusikk ellers er det enkle melodier i høyt toneleie som kommer til å slå an. De mest populære musikerne kommer fra vest.

Naturfarger, samt mørkeblått kommer til å være på moten. For de rike vil det å vise hvor rik man er med dyre kåper og vesker, bli mer vanlig ute på byen. 

Det kommer ikke til å være det helt store året for Norge innen sport. Men unntak av kvinnehåndball, hvor det vil gå veldig bra for det norske landslaget som vinner i VM.  

Elektronikk og IT-bransjen vil gå bra i 2017. Hvis man skal satse, er det lurt å gjøre det her. Flere store norske selskaper vil også gjøre det bra, ved å skaffe seg nye samarbeidspartnere. Men det gjelder ikke alle. 

For folk i landbruket som er i en situasjon hvor de skal velge, vil det være lurest å satse på rotfrukter.  

Høstjakten i 2017 vil kalles veldig bra, siden det er god vekst i bestanden i omtrent alle jaktbare arter. Det blir spesielt mye elg og hjort.



 

#runer #religion #2017 #spådom #spå #arbeiderpartiet #arbeidsløshet #terror #Trump #jakt #håndball #politikk #stortingsvalg

Juletreet Yggdrasil

Et juletre forestiller den eviggrønne asken Yggdrasil. Yggdrasil er verdenstreet som har grener som strekker seg ut over hele verden og opp over himmelen. Et eviggrønt tre symboliserer udødelighet, samt fruktbarhet og kraft. At verden klarer seg igjennom den mørke kalde vinteren helt fint. Mens man i gamle dager nøyde seg med å pynte stua med grankvister, kom tradisjonen med å ta inn et helt tre, på 1800-tallet. 

«Asken er det største og beste av alle trær. Grenene brer seg over hele verden og står over himmelen; treet har tre røtter som holder som holder det oppe, og de strekker seg umåtelig vidt; en rot er hos æsene, den andre hos rimtussene, der Ginnungagap var før, og den tredje står over Nivlheim.» (Edda)

Vi som er religiøse og dyrker de norrøne gudene, kan godt pynte juletreet mer eller mindre i tråd med hvordan Yggdrasil blir beskrevet:

«Det sitter en ørn i grenene på asken, og den vet mange ting. Mellom øynene på den sitter en hauk som heter Vedrfolne. Et ekorn som heter Ratatosk, renner opp og ned etter asken og bærer avindsord mellom ørnen og Nidhogg, og fire hjorter løper omkring i grenene på asken og biter løv, de heter Dåin, Dvalin, Dunøyr, Duratro.» (Edda)

Dette bildet av Yggdrasil, laget av en kunstner som kaller seg Kathi, er virkelig nydelig. Takk til Kathi. 
 

Da jeg ble tvunget til gudstjeneste

Dette er lenge siden, men når jeg tenker tilbake på da jeg var ung, har jeg faktisk vært ufrivillig deltaker på en rekke gudstjenester. For det meste julegudstjenester arrangert av skolen. Gudstjeneste ja. Jeg smaker litt på det ordet. Man skal altså tjene de kristne sin gud? Selv om man aldri har vær en kristen selv? Og selv om man har en annen religion? 

Å sitte på en gudstjeneste og føle seg fullstendig malplassert, er en følelse jeg fremdeles husker. Men ikke misforstå. Det er ikke noe som har gitt meg arr i sjelen, eller som får meg til våkne av mine egne skrik om nettene. Men jeg husker at det føltes veldig unødvendig, og som at den avstanden jeg ønsket å ha til kristendommen ikke ble respektert. Skolegudstjeneste er ment å være positiv opplevelse for barna som deltar. Et mislykket prosjekt når det ikke er det for alle. 

Mitt eget standpunkt til dette hadde jeg tatt tidlig. Allerede da jeg var 3 år hadde jeg funnet ut at kristendommen var noe negativt og undertrykkende, og ikke noe for meg. Men som et undrende og tankefullt barn på 4-5, at religion og åndelighet absolutt var noe virkelig og fornuftig. Ikke noe man finner i kirken og kristendommen, men noe man først og fremst finner i seg selv og i naturen.   

Etter hvert gav slike gudstjenester meg også assosiasjoner til tvangskristningen 1000 år tidligere. Det er egentlig ikke særlig lenge siden trosfriheten ble gjeninnført. Trosfriheten ble offisielt fjernet i Norge med kristenretten i år 1024.  

Jeg har selv deltatt på katolsk gudstjeneste i voksen alder. Men dette var frivillig sammen med en var sammen med som ville ha meg med. Det var helt greit siden det ikke var noe tvang eller press med i bilde. Det er helt klart elementet av tvang som ikke er bra. 


 

Så poenget mitt er: Hvis disse obligatoriske gudstjenestene tar slutt, så er dette en god ting.

Det er misbruk av makt.

Noen tanker om åsatru i vår tid

Selv om åsatru forsvant fra Nord-Europa i perioden 500-1200, har religionen dukket opp igjen ved flere anledninger. På forskjellige måter. Under renessansen, under nasjonalromantikken, i første halvdel av 1900-tallet, og igjen i vår tid. Så hva er typisk for hvordan åsatru viser seg i dag, kontra de gangene religionen har dukket opp tidligere?   

Her i Norge var det tidligere slik at folk flest bodde på landet. En del hedenske tradisjoner, slik som å sette ut grøt til fjøsnissen, var en naturlig del av tradisjonene. Rester etter lignende hedenske tradisjoner fantes også ellers i Europa. Inntil ganske nylig var livet i de norske bygdene egentlig ganske likt slik det alltid hadde vært, selv om man etter hvert anskaffet traktor og motorsag. Det var først når folk begynte å forlate bygdene i hopetall, at de store forandringene i samfunnet kom. 

Kan det at mange har mistet de gamle tradisjonene sine, ha ført til at flere søker til åsatru som en motreaksjon? At folk ønsker å komme nærmere både kreftene i naturen og de folkelige røttene sine? Folk flest i dag lever i tett befolkede områder, hvor de sikkert også føler at de har mye mer å velge mellom når det gjelder hva de vil drive med, og hva slags folk de vil omgås med.

Når det gjelder julefeiringen, så er dette fremdeles vår viktigste høytid som bringer familien sammen. Julefeiringen kommer fra den gamle hedenske feiringen av at med feirer at det går mot lysere tider igjen. Siden kristendommen har mistet en del av grepet om folk, er det flere som ser på julen, ikke som en kristen høytid, men i den opprinnelige betydningen igjen. Så selv om det er veldig få (men et økende antall) som går over til åsatru som religion, kan man også si at majoritetsbefolkningen er i bevegelse. 

Når det gjelder gamle hedenske helligsteder, er disse også blitt til turistattraksjoner enkelte steder. Mens de for 100 år siden stort sett kun tiltrakk seg historikere og arkeologer. Akkurat hva turistene føler når de besøker slike steder, er det vanskelig å ta tempraturen på. Jeg føler at slike steder har en hellig overnaturlig følelse ved seg, men får turister og folk flest noe av den samme følelsen? På dette spørsmålet kunne det være interessant å få vite tankene til dere lesere.


Takk til Jan Ernst Samuelsen for dette bildet
 

 

Hittast æser

på Idavollen,

om leie lindorm

de lenge talar,

legg seg på minne

lagnads-burdar

og Fimbul-tys

forne runer.

(Voluspå vers 60)

 

Kan man forstå en religion helt, når man ikke er født inn i den?

Kan man forstå en religion helt, når man ikke er født inn i den? Jeg tror at svaret på dette er ja, men at det også er temmelig vanskelig. Hvis man er fostret opp i en annen religion, eller som ateist, er dette noe man ikke  kan ble helt kvitt. Å finne seg til rette med et nytt livssyn blir litt som å lære å meditere. Når du begynner vil alle tankene dine forstyrre deg uten at du har kontrollen. 

Selv om du ikke liker tanken på at du har et annet livssyn med deg, er det også helt naturlig og noe du bør akseptere, siden det er en del av den du er. Etter en stund vil man kanskje slutte å irritere seg over det, og komme seg videre. 

Hvis åsatru noen gang blir den vanlige religionen i Norge igjen, vil den være sterkt påvirket av liberal kristendom og humanisme. I alle fall i begynnelsen. At man har former for åsatru som er påvirket av andre religioner, er heller ikke noe nytt. Religionen vår var påvirket av blant annet de religiøse praksisene hos romerne under romertiden, og av kristendommen i middelalderen. Men kjernen i religionen har nok vært den samme hele tiden. 

 

Måteleg klok 

Kvar mann vere

Ovklok vere han ikkje

Lettast er livet 

Å leva for den

Som vel noko veit

(Håvamål vers 56)

   

 

Verdens opprinnelse - Den gamle historien


 

Diktet voluspå (Volvens spådom) forteller om hvordan verden ble til. Diktet begynner med at Odin går til volven for å få henne til å spå om fremtiden. Men før hun begynner å fokusere på hva som skal skje i fremtiden, forteller hun også historien om hvordan verden ble til. Her er den kort fortalt: 

I begynnelsen var det et stort tomrom, eller vid avgrunn, Ginnungagap. På den ene kanten av ginnungagap vap det isende frost og tåke. På den andre siden var det ild og varme. Isen på den ene siden begynte omsider å smelte av varmen fra den andre siden, og tre lever stømmet ut i ginnungagap. Her dukket det opp et levende vesen. Jotnen Yme. og kua Audhumla, som Yme drakk melk fra. Fra Yme kom det flere forskjellige jotner, så Yme er stamfaren til hele jotne-slekten. 

Audhumla levde av å slikke på en stein. En gang slikket hun fram et hode fara steinen, og etter hvert en hel kropp. Dette var Bure, den første i gude-slekten. Han fikk sønnen Bur. Bur giftet seg med Bestla, jotnen Boltorns datte. De fikk sønnene Odin, Vilje og Ve. Burs sønner var gode og vakre, og ble stamfedrene til gudeslekten æsene. 

Ymes slekt ble etter hver svært stor. Da valgte Burs sønner å drepe ham, og i blodet som rant fra ham druknet nesten alle jotner. Av Ymes kropp skapte de jorden, himmelen og havet. De skapte også dyr og mennesker, sol, og måne. 

Det som skiller denne skapelses beretningen fra enkelte andre, er at det beskrives som en utrolig lang og tidkrevende prosess. Det er ikke noe 7 dager og hokus pokus. Det liker jeg, siden det stemmer bye bedre med vitenskapen. Etter min mening, så den norrøne skapelsesberetningen være et forsøk på å forklare menneskene et stykke vitenskap, på en slik måte at de kan få noe ut av det. Jeg er takknemlig for at gudene har gitt oss denne fine historien.    

Slik lager du dine egne runebrikker

Runebrikker går selvfølgelig an å kjøpe også, men det anbefales å lage sine egne. For at runebrikkene skal fungere bra, er det viktig at du har er personlig forhold til dine egne runebrikker. At du virkelig føler at det er dine runebrikker, og bare dine, som du har laget selv. Eventuelt kan du få en god venn til å lage runebrikkene for deg, og gi ham/henne en fin gave som takk. 

 

Valg av materiale

Runebrikker bør lages av en gren fra et tre. Noen foreslår å lage de av leire, og lignende, men jeg mener at tre er vesentlig bedre. Et tre er et levende vesen som borer røttene ned i moder jords favn, samtidig som det strekker seg mot solen og høyere makter i himmelen. I følge skapelseberetningen ble de første menneskene, Ask og Embla, selv skapt av tre. Det skal helst være et tre som står på din eiendom, eller et skogområde som du ser på som ditt. Det skal også helst være et fruktbærende tre, fordi fruktbærende trær er mer menneskevennlige, og samarbeider bedre med mennesker enn andre trær. Men et hvilket som helst tre kan fungere greit nok. En passelig størrelse er ca 2,5 cm i diameter. Og det bør være en gren som er rett og uten mye «tull» slik som småkvister som stikker ut. 

Mine egne runebrikker har jeg laget av en solid bjørke-grein fra der hvor jeg har hytte-tomt. De er litt større en det som er vanlig, men det synes jeg bare er fint. De ser ikke perfekte ut, men de er mine.

 

Utforming

Du bør bruke en god sag med fint sagblad for å sage ut brikkene. Hva slags utstyr du trenger, kommer ellers an på om du er perfeksjonistisk anlagt, eller om du synes det er greit at brikkene har litt forskjellig form. For å sette den riktige stemningen, kan du synge sanger om runer og de norrøne gudene mens du jobber. Eller ha samme type musikk gående som bakgrunnsmusikk.

 

Rissing

Man kan bruke redskaper for å brenne inn runetegnene, men dette er noe jeg ikke anbefaler, fordi det er lett å være uheldig slik at det blir stygt, og det kan også gi negativ energi til runebrikkene. En liten kniv med kort blad kan fungere. Eller et lite spisst redskap slik som en liten syl, spisset skrutrekker eller meisel. De fleste velger å risse inn den eldre futharken som består av 24 runer. Men du kan også velge en av de yngre runerekkene hvis du liker disse bedre.  

 

Maling

Inne i det innrissede sporet bør du male, så runetegnet blir mer tydelig å se. Det bør være så tydelig som mulig. Du bør bruke en veldig tynn pensel, så det blir nøyaktig. Svart farge er det mest naturlige valget. Hvi du ønsker kan du også male resten av runebrikken, men da i en lys farge.  

 

Innvielse

Når runebrikkene er ferdige rent teknisk, er det en viktig ting du har igjen å gjøre. Du må innvie dem, og på en eller annen måte får den magiske kraften de skal ha. Det er så lenge siden jeg gjorde dette selv, at jeg faktisk ikke husker hvilken metode jeg brukte, annet enn at jeg hadde en slags sermoni, og at det virket som at det fungerte ganske bra. 

Hvis du følger denne oppskriften og lager dine egne runebrikker, er du mest sannsynelig en dedikert person som vil utforske runenes hemmeligheter. Jeg ønsker deg lykke til, og håper Odin og Frøya vil hjelpe deg!   


Runebrikker av gran, hvor runetegnene er brent inn.

 


Runebrikker av epletre.

 


Runebrikker av eik.
 

Om religiøs meditasjon


Å meditere, var noe jeg begynte med på 1990-tallet, og som jeg har drevet med jevnlig siden da. Hvis du ønsker å finne svar på livets stor spørsmål, som «Hvem er vi mennesker? Hvor kommer vi fra? Hvor er vi på vei?»  finnes det flere møter å gå fram på. En av stiene som kan lede til en åndelig oppvåkning er religiøs meditasjon.  

Meditasjon er en urgammel teknikk som brukes for å ta oppmerksomheten din vekk fra den ytre verden, og i stedet rette oppmerksomheten mot ditt indre. På den måten kan du utforske skulte sider i din egen natur. Hjernen din er et redskap som har enorm kapasitet og kraft. Hvis du klarer å ta kontrollen over hjernen din, hva den fokuserer på, og hvordan den jobber, får du evner som overgår folks fatteevne. 

Meditasjon kan brukes til mye. Personlig utvikling blant annet. Selv foretrekker jeg å bruke meditasjon i religiøs sammenheng. Det kan man for eksempel gjøre ved å bruke teknikkene til å søke kontakt med gudene eller andre makter. Da kan kan spørre om hva som er livsoppgaven din, altså hva det er meningen at du skal gjøre i livet ditt. Dette er noe gudene riktignok ikke vet. Men de kan komme med forslag, som gjør det lettere for deg å finne det ut selv, gjennom din egen indre erkjennelse. 

Meditasjon kan også brukes som en dypere og mer avansert form for bønn. Da fungerer det bra å bruke et mantra, det vil si nynne et lite hellig vers om igjen og om igjen. Folks tanker kan reise med lysets hastighet og ha en enorm kraft. Det forutsetter at man fokuserer energien riktig. Effekten blir også større hvis man er flere sammen. Tanker overfører energi og kan fremkalle både det beste og det verste i mennesket. Det er derfor behov for å styre tanken gjennom nøyaktig og kontrollert meditasjon. 

Det finnes mange forskjellige metoder for meditasjon. Noen metoder er veldig enkle, mens andre er mer vanskelige å lære seg. Når det gjelder hva som fungerer best, vil jeg anta at det er forskjellig fra person til person. Den metoden som jeg bruker er inspirert av Silva-metoden (en av de mest populære bøkene om meditasjon som er gitt ut), samt litt ting fra wicca-kretser som jeg også har hatt litt kontakt med, og også litt fra kristen meditasjon. Jeg synes det er helt greit å plukke fra forskjellige steder, så lenge det er ting som fungerer. De forskjellige østlige meditasjonsteknikkene er sikkert også bra, men disse har jeg foreløpig ikke sett nærmere på.    



 

Åsatru og kvinnesyn

Jeg har i det siste lest flere blogg-innlegg som handler om likestilling og kvinners rettigheter. Siden dette er en blogg om religion, vil mitt bidrag til temaet være å skrive litt om kvinnesynet i min religion. 

I eddaene (gudediktene) fortelles det om hvordan gudene og gudinnene lever i Åsgard. De moralske aspektene som framkommer der, ses på som modeller for hvordan vi skal leve. I Åsgard er det ingen juridiske forskjeller på guder og gudinner. Det kommer fram at de er like mektige, og har de samme rettighetene, for eksempel til skilsmisse. I diktet Trymskvida nekter kjærlighetsguninnen Frøya å gifte seg med jotnen Trym, selv om alle mener det er fornuftig og nødvendig at hun gjør det. De har altså uansett ingen mulighet til å tvinge henne. I Edda fortelles det også om jotnedatteren Skade som dro bevæpnet til Åsgard for å hevne faren sin. Da ble det gjort forlik, og hun ble gift med Njord. Men fordi Njord likte å bo ved sjøen mens Skade likte å bo i fjellet, ble de senere enige om skilsmisse. Det tyder på at retten til skilsmisse er like sterk hos både menn og kvinner. 

Samtidig om alt tyder på at menn og kvinner skal ha like rettigheter, finnes det veldig ulike kvinneroller. Slik jeg ser det, finnes det mange forskjellige måter å være en god kvinne på. Kanskje mer variasjon enn hos de mannlige gudene. Den mektigste av gudinnene er Frigg, Odins første hustru. Hun er like mektig som Odin, fordi Odin, mer eller mindre, er nødt til å gjøre som hun sier når han tar beslutninger. Dette kommer fram i historien og Odin og Frigg fra Paulus Diaconus. Gudinnen Frøya er en gudinne som i høy grad er selvstendig og selvstyrt. Hun blir gjerne sett på som den viktigste gudinne for unge ugifte kvinner. 

Grunnen til at vi har et slikt kvinnesyn i åsatru, er fordi religionen er polyteistisk. Da er det plass til både guder og gudinner. I monoteistiske religioner hvor man kun har en gud, blir denne guden nesten alltid sett på som maskulin. For eksempel i 1. mosebok står det at mannen blir skapt i guds bilde, men kvinne blir skapt av et av mannens ribbein. I åsatru blir mannen og kvinnen skapt av to trestammer. Kvinnen er altså ikke mindre verdig på noen måte.  

Når det gjelder hvordan åsatru ble praktisert i gamle dager, var det en tydelig rolle-deling. Templer og utendørs annlegg ble mest sannsynelig vanligvis bygget av menn, og det ser ut til at templene som regel ble eid av menn. Samtidig virker det som at religiøs fortolkning var noe som i større grad lå hos kvinnene. Diktet Voluspå betyr Volvens spådom. Så det fantes altså kvinner som stod i kontakt med gudene og videreformidle hva de sa. Volver var omreisende kvinner som kunne disse tingene, og som gjerne hadde med seg et stort følge. Jeg har inntrykk at denne rolleinndelingen fremdeles finnes i dagens åsatru-miljø. Da det ble bygget et åsatru-tempel på Island i 2015, var det en mann som ble intervjuet av pressen og fortalte om byggingen. Samtidig er mange av idéene om hvordan moderne åsatru skal tolkes og praktiseres kommet fra kvinner. 



 

Les mer i arkivet » Mars 2017 » Februar 2017 » Januar 2017
hits