Ensomheten

Det har aldri bodd så mange mennesker i Norge som nå. Forskjellige sosiale arenaer hvor man kan treffe andre mennesker finnes overalt. Det er trangt om bord på busser tog og fly. Likevel er det mange som føler seg ensomme, og som blir deprimerte og triste siden de gjerne skulle hatt mer kontakt med andre mennesker. 

Det gjelder både unge og eldre. Gamle mennesker som dør, kan bli liggende i flere uker før noen oppdager at de ikke lever lenger. Skoleelever kan føle seg utenfor alt og alle når de ikke synes de passer inn i noen av klikkene på skolen. 

Noen velger å stadig gå på fylla og å ha sex med stadig nye mennesker. Ikke fordi de synes dette er så veldig morsomt, men fordi de føler seg ensomme. Dette er metoden deres for å unnslippe ensomheten. Man kan kalle det en slags kortslutning. Deretter våkner de opp søndag formiddag og føler seg like ensomme som før. For andre kan ensomheten føre til egoisme, gjerrighet, og spillavhengighet. 

Mennesket er et sosialt vesen. Vi er skapt for leve i varme, kjærlighet og fellesskap. Hvis man bor alene over tid og har lite kontakt med andre, eller eventuelt bo med foreldrene mans man for det meste holde seg for seg selv, forkaster man sin egentlig natur. Det har en tendens til å gjøre livet ensformig og kjedelig, og man vil lett bli sosialt klønete, siden sosiale ferdigheter trenger å vedlikeholdes. 

Det er derfor det er så utrolig viktig å ha familien så nær som mulig og å ta godt vare på sine venner. Og også å treffe nye folk når man er alene. Odin mener også at slike ting er viktig for folk. Her er noen vers fra Håvamål som handler om disse tingene:

 

Har du venner

Du stoler på

Som du ønsker godt

Del dine tanker

Bytt noen gaver

Og besøk dem stadig

(Håvamål vers 44)

 

Da jeg var ung

Og reiste alene

Mistet jeg ofte veien

Jeg følte meg rik

Når jeg møtte en annen

Folk er folks glede

(Håvamål vers 47)

 

Desperat 

Skriker ørnen 

Over tomt hav

Sånn er folk

Uten noen

Som støtter dem

(Håvamål vers 62)

 

Tror du virkelig på dette?

Hvis man er religiøs bruker de norrøne navnene på gudene, kan man gjerne få følgende spørsmål fra folk: Tror du virkelig på dette? 

Dette spørsmålet er nok mange svar på. Det kommer an på hva slag tilnærming den du spør har til religionen, i tillegg til at det mange måter å uttrykke seg på for å formidle noe. Innen åsatru er ikke fastlagt noe regler for hvordan man skal tro. Det finnes en del som vil svare at de tro på at de norrøne gudene eksisterer som idéer i fantasien vår og at de og at de deltar i religiøse aktiviteter fordi de synes det er fin kulturell tradisjon, men at de innerst inne er ateister. En del vil også si at religion er nødvendig fordi man trenger åndelige ritualer for de store overgangene i livet: fødsel, giftemål og død. Og det er også en utbredt oppfatning at guder og jotner og er personifiseringer av krefter i menneskene og naturkrefter.    

Inntrykket mitt likevel er at for de fleste som praktiserer åsatru, strekker troen seg dypt nok til at de tror på høyere åndevesener, eller intelligente skapende krefter, i en eller annen form. Og at det virker mest riktig å bruke norrøne navn og norrøne tilnærminger. Når det er en del som tror at det var menneskene som skapte gudene, og ikke gudene som skapte menneskene, er dette helt akseptabelt. Jeg har aldri hørt noen bli anklaget for å «ikke være religiøse nok». 

Selv tilhører jeg helt klart de som er mer religiøse. Hvis jeg ikke hadde funnet åsatru, ville jeg uansett ha vært en som tar åndelighet og religiøs praksis på alvor. Jeg har alltid følt på meg at det finnes åndelige krefter som står over oss mennesker, og da jeg fremdeles var ung hadde jeg også egne opplevelser som overbeviste meg 100% at det finnes både ånder og intelligente krefter der ute som er usynlige for dagens vitenskap. Det betyr ikke at jeg tar Edda-diktene bokstavelig, men at når man skal forsøke å danne seg et slags bilde at de åndelige kreftene, så synes jeg fremstillingen i Edda-diktene er mer nærliggende enn andre religiøse skrifter. Det handler om å fortelle en historie som har en relevans til virkelige krefter og hendelser, men som først og fremst er en historie fordi man søker etter en forklaring på noe som er umulig for mennesker å forstå. 

Videre mener jeg at polyteisme, at det finnes flere guder og gudinner, må være riktig fordi det var dette som var den opprinnelige religiøse oppfatningen i gammel tid. At det kun finnes en gud, og at denne guden har gitt makt til en farao som er gudens representant på jorden, er en idé som ble oppfunnet i gamle Egypt, av politiske årsaker. Idéen ble senere videreført av forskjellige profeter og sektledere, keisere, paven, og så videre. Det er nok lettere å holde kontrollen i sitt egent imperium hvis du får befolkningen til å tro at du er et slags sendebud fra verdens skaper. Troen på at det er en gud, kan ha bidratt til bedre organiserte statsdannelser hvor folk har et sterkere samhold og mer tillit til de som styrer, men denne troen er ikke sannheten, men et redskap.     

 

Det er ikke en, men ni verdener

De ni verdenene er , Åsgard, Alvheim, Vanaheim, Midtgard, Jotunheim, Nidavoller, Helheim, Muspellheim og Nifelheim. Den verdenen som vi lever i og kjenner er Midtgard. Hvordan det har seg at det også finnes ytterligere åtte verdener som er usynlige for oss, går over menneskenes vesle forstand. Det er mye vi ikke vet. 

Når jeg tenker på hvordan det hele henger sammen, hvordan verdenene påvirker hverandre uten at det en gang er synlig for de mest klarsynte av oss, kommer jeg til å tenke på tyngdekraften. Den mystiske og enorme kraften i universet som det er veldig tydelig at er der, men som ingen kan forklare. Tyngdekraften er en tiltrekningskraft som virker mellom alle partikler. Tyngdekraften fra jordkloden påvirker månen tusenvis av mil unna og holder den i bane rundt jorden. Det kan se ut som magi siden vi kun ser at det skjer og har regnet ut en matematisk lov basert på dette. Men hva som egentlig skjer, hva som foregår i det tomme rommet mellom jorden og månen, er det ingen som vet.  

I forsøkene på å forklare tyngdekraften, er det blitt foreslått mye spennende, og flere av disse teoriene åpner slik jeg ser det også for at den kan eksistere flere parallelle verdener. Jeg har ikke studert disse teoriene inngående nok til at jeg kan forklare i detalj, men en av de mest kjente teoriene er at universet krummer seg, og illustreres med at himmellegemene ligger og flyter på et slags hav eller myk plate.

I alle fall tror jeg at hvis man noen sinne kommer opp men en skikkelig forklaring på hvor de 8 verdenene vi ikke kan se egentlig er, vil de foreløpig ukjente lovene bak tyngdekraften være en del av forklaringen. 

For å reise mellom de forskjellige verder bruker gudene en bro som kalles bifrost. I kunsten blir denne broen gjerne fremstilt som en regnbue.  



 

Hvor opplyste er folk?

Folk i dag tror at de lever i en tid hvor man vet utrolig mye, og hvor vitenskapen har funnet svaret på alt. Samtidig består livet for de fleste av rutiner. Folk arbeider, leser nyheter, og ser på halvdårlige TV-program. Det samme gjentar seg i morgen, og resten av uka. Årets høydepunkt er kanskje en fylletur til Spania. Filosofiske og religiøse diskusjoner er det lite av. Både i offentligheten og rundt bordene i de tusen hjem. 

Filosofi har alltid dreid seg om å stille spørsmål ved det synet og de verdiene folk tar for gitt. Det kan være å stille seg tvilende til dagens verdisyn, det politiske systemet og vitenskapens stilling. Og eventuelle andre ting hvor folk flest bare tenker at «det må være sånn». Hva slags syn de fleste har på slike ting, er et produkt av tiden vi lever i, og kan komme til å være veldig annerledes om et par hundre år. 

Det kan virke som at folk er blitt mindre bevisste på en del sammenhenger som skulle være opplagte. For eksempel troen på at mat kommer fra butikken. Troen på at alle får en rettferdig behandling i rettssystemet. Troen på at folks følelsesmessige problemer kan løses med mere penger.     

Men kan det stemme at samtale-emnene har flatet ut i nyere tid? At folk tenker mindre over åndelige ting, og at samtalene i større grad dreier seg om en ny dings man har kjøpt, hvor det er fest til helgen, hva som er bra og dårlig musikk osv? 



 

Ravnkjell Frøysgodes saga

Jeg har nylig lest boka «Soga om Ramnkjell Frøysgode». Det var med en porsjon skepsis at jeg startet på denne boka. Den handler om en som tar dyrkingen av guden Frøy veldig seriøst, og er trolig nedskrevet av biskop Brandr Jonsson på 1200-tallet. Men man får ikke på følelsen at det er kristen propaganda mot åsatru, noe man kan få av enkelte andre sagaer. Ravnkjell blir fremstilt som en person med både positive og negative egenskaper. Jeg vil tro det er fordi den ble skrevet ned slik som folk fortalte den, uten at biskopen fant på noe. 

Sagaen starter med at vi blir kjent med Ravnkjell og naboen hans Torbjørn. Ravnkjell er den mektigste mannen i området og har en stor rik gård. Han har også en hellig hest, Frøyfakse, som er viet til guden Frøy, og som kun Ravnkjell har lov til å ri på. På Torbjørn sin gård er økonomien dårligere, og han er nødt til å be den eldste sønnen sin, Einar, om å se seg om etter arbeid et annet sted. Einar blir derfor sauegjeter på gården til Ravnkjell. Einar blir fristet til å ri på Frøyfakse under sauesanking, og når Ravnkjell finner ut dette, dreper han Einar.  

Torbjørn vil ha bøter for drapet men Ravnkjell nekter, og han legger derfor saken fram for tinget. Torbjørn vinner saken på tinget takket være at han får uventet hjelp fra de tre brødrene Torkjell, Torgeir og Tormod som er kommet til tings med 70 mann. Ravnkjell blir dømt fredløs.  

Som fredløs har Ravnkjell ingen rettigheter. Torbjørn og de nye vennene hans drar derfor hjem til Ravnkjell og tar over gården hans med makt. Men Torbjørn velger å ikke drepe Ravnkjell, men heller la han få reise derfra med noen få eiendeler. Ravnkjell bosetter seg på en gård et annet sted. Når Ravnkjell får høre at de har drept Frøyfakse og brent ned gudshusene hans, velger han å gi opp religionen. Det går 6 år, og i løpet av disse årene bygger Ravnkjell opp den nye gården sin så denne blir minst like stor og rik som den forrige, og han slår seg egentlig til ro med situasjonen. Men en av tjenestejentene hans mener at han må ta hevn, og det ender med at han dreper en venn av Torbjørn, og deretter reiser han til den gamle gården sin og tar den tilbake. Han dreper ikke Torbjørn, men lar ham også få flytte tilbake til den gamle gården sin, slik at tingene igjen er slik de var før. Slik blir det værende fordi Ravnkjell nå har mange gode venner, mens Torbjørn har for få, og slik ender sagaen. 

Moralen i historien er at enhver skal kjenne sin plass, og at den som er skapt for å være høvding skal være høvding, og at den som ikke er det, bør la være. Denne tankegangen stod sterkt i hele Europa på 1200-tallet.  

Har dyr sjel?

Har du noen gang lurt på om dyr har sjel, slik som vi mennesker? Innen åsatru vil nok de aller fleste si ja. Det som riktignok ikke gjør det fullt så enkelt, er at man først bør definere hva en sjel egentlig er. 

Jeg si at alt levende i naturen egentlig har sjel i en eller annen form. Det vil si at det i tillegg til det vi kan se og måle, også har en slags eterisk substans. Men når man snakker om «sjel» så mener man oftere «sjel» i betydningen sjelen til et tenkende vesen som har følelser og en grad av selvbevissthet. 

Siden du har lest ned hit til tredje avsnitt, tipper jeg at du er enig med meg i at dyr har sjel. De som mener det er sprøyt, vil nok ha hoppet videre. Kanskje du er venn med et dyr selv, eller har hatt et dyr som nå ligger begravet i hagen din? I så fall mener jeg du kan være sikker på at vennen din fremdeles eksisterer i en eller annen form. Enten som kun som en sjel, eller som en sjel som er blitt reinkarnert i et annet dyr. Idéen om reinkarnasjon/sjelevandring forbindes nok mest med østlige religioner slik som hinduisme. Men idéen om dette passer også helt fint inn i åsatru slik jeg ser det. 

Mange religiøse mennesker mener at sjelen er udødelig. Dette er jeg uenig i. Siden alt i verden har en begynnelse og en slutt, mener jeg at dette også må gjelde for sjelen din. Sjelen kan eksistere lenger enn kroppen. Det er fullt mulig. Men den kan også gå i oppløsning på en eller annen måte.   

Bay Andalusian stallion running in the snow, Berthoud, Colorado, USA

 

En bønn for det nye året

Godt nytt år alle sammen! Nyttårsforsettet mitt for 2017 er å være mye ute og møte nye interessante mennesker. Jeg starter derfor det nye året med en bønn til Odin.



 

 

Mine spådommer for 2017

I god tradisjon har jeg kastet runer for å spå hvordan nest år blir. Men siden jeg driver blogg nå har jeg spådd om forskjellige ting som kan være av interesse for leserne. Jeg ser ikke på meg selv som veldig treffsikker, men jeg mener at det likevel det er helt greit å prøve seg, så får vi heller se senere hvor mye jeg fikk riktig.

Da begynner jeg:

I Norge kommer det til å bli store politiske forandringer i 2017. Arbeiderpartiet kommer til å gjøre det bra ved stortingsvalget, og ligger an til å få regjeringsmakten tilbake. En del av årsaken er fordi de nærmer seg dagens regjerings innvandringspolitikk og mange av høyre-stemmer derfor tenker at de like gjerne kan stemme arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet og venstresiden overbeviser også mange om at de har en politikk som vil gjøre at Norge går riktig vei igjen økonomisk. 

Til tross for økt arbeidsløshet vil folk i Norge se ganske positivt på fremtiden. Folk flest vil se på det som at litt nedgang gir mulighet for en ny start. Mange nordmenn som har flyttet til utlandet kommer til å flytte tilbake til Norge, særlig fordi Norge i 2017 vil føles tryggere.

I Oslo vil det bli større sosiale og økonomiske forskjeller på folk, med forfall i enkelte bydeler, og større rikdom de kretsene som er rike fra før. Ellers ser byen ganske lik ut.  

Ute i verden vil vi se en større satsning på forsvar og beskyttelse mot terror. Noe som også betyr mer overvåkning av folk, og at det i mange land blir vanskeligere å være i opposisjon til myndighetene. Det vil også være stor nød og sorg et sted ute i verden. Muligens en slags katastrofe med påfølgende matmangel. 

Det blir mindre dramatikk i Europa i 2017 enn det var i 2015 og 2016. Krigen i Ukraina vil roe seg ned ytterligere og bli en mer stillestående krig. Mange terrornettverk vil bli rullet opp og bekjempet noen som fører til færre terrorangrep dette året. Utrygghet i befolkningen vil likevel gjøre at folk reiser mindre.  

President Donald Trump kommer til å si noe slikt som at «det var jeg som vant krigen mot IS», noe som gjøre at mange av de andre som bidro i kampen blir alvorlig fornærmet. Bortsett fra dette kommer Trump til å fungere mye bedre som president enn hva mange trodde. Han overlever 2017 til tross for at mange planlegger å ta livet av ham. 

En ganske original norsk kvinnelig musiker kommer til å slå igjennom internasjonalt. Inne populærmusikk ellers er det enkle melodier i høyt toneleie som kommer til å slå an. De mest populære musikerne kommer fra vest.

Naturfarger, samt mørkeblått kommer til å være på moten. For de rike vil det å vise hvor rik man er med dyre kåper og vesker, bli mer vanlig ute på byen. 

Det kommer ikke til å være det helt store året for Norge innen sport. Men unntak av kvinnehåndball, hvor det vil gå veldig bra for det norske landslaget som vinner i VM.  

Elektronikk og IT-bransjen vil gå bra i 2017. Hvis man skal satse, er det lurt å gjøre det her. Flere store norske selskaper vil også gjøre det bra, ved å skaffe seg nye samarbeidspartnere. Men det gjelder ikke alle. 

For folk i landbruket som er i en situasjon hvor de skal velge, vil det være lurest å satse på rotfrukter.  

Høstjakten i 2017 vil kalles veldig bra, siden det er god vekst i bestanden i omtrent alle jaktbare arter. Det blir spesielt mye elg og hjort.



 

#runer #religion #2017 #spådom #spå #arbeiderpartiet #arbeidsløshet #terror #Trump #jakt #håndball #politikk #stortingsvalg

Juletreet Yggdrasil

Et juletre forestiller den eviggrønne asken Yggdrasil. Yggdrasil er verdenstreet som har grener som strekker seg ut over hele verden og opp over himmelen. Et eviggrønt tre symboliserer udødelighet, samt fruktbarhet og kraft. At verden klarer seg igjennom den mørke kalde vinteren helt fint. Mens man i gamle dager nøyde seg med å pynte stua med grankvister, kom tradisjonen med å ta inn et helt tre, på 1800-tallet. 

«Asken er det største og beste av alle trær. Grenene brer seg over hele verden og står over himmelen; treet har tre røtter som holder som holder det oppe, og de strekker seg umåtelig vidt; en rot er hos æsene, den andre hos rimtussene, der Ginnungagap var før, og den tredje står over Nivlheim.» (Edda)

Vi som er religiøse og dyrker de norrøne gudene, kan godt pynte juletreet mer eller mindre i tråd med hvordan Yggdrasil blir beskrevet:

«Det sitter en ørn i grenene på asken, og den vet mange ting. Mellom øynene på den sitter en hauk som heter Vedrfolne. Et ekorn som heter Ratatosk, renner opp og ned etter asken og bærer avindsord mellom ørnen og Nidhogg, og fire hjorter løper omkring i grenene på asken og biter løv, de heter Dåin, Dvalin, Dunøyr, Duratro.» (Edda)

Dette bildet av Yggdrasil, laget av en kunstner som kaller seg Kathi, er virkelig nydelig. Takk til Kathi. 
 

Da jeg ble tvunget til gudstjeneste

Dette er lenge siden, men når jeg tenker tilbake på da jeg var ung, har jeg faktisk vært ufrivillig deltaker på en rekke gudstjenester. For det meste julegudstjenester arrangert av skolen. Gudstjeneste ja. Jeg smaker litt på det ordet. Man skal altså tjene de kristne sin gud? Selv om man aldri har vær en kristen selv? Og selv om man har en annen religion? 

Å sitte på en gudstjeneste og føle seg fullstendig malplassert, er en følelse jeg fremdeles husker. Men ikke misforstå. Det er ikke noe som har gitt meg arr i sjelen, eller som får meg til våkne av mine egne skrik om nettene. Men jeg husker at det føltes veldig unødvendig, og som at den avstanden jeg ønsket å ha til kristendommen ikke ble respektert. Skolegudstjeneste er ment å være positiv opplevelse for barna som deltar. Et mislykket prosjekt når det ikke er det for alle. 

Mitt eget standpunkt til dette hadde jeg tatt tidlig. Allerede da jeg var 3 år hadde jeg funnet ut at kristendommen var noe negativt og undertrykkende, og ikke noe for meg. Men som et undrende og tankefullt barn på 4-5, at religion og åndelighet absolutt var noe virkelig og fornuftig. Ikke noe man finner i kirken og kristendommen, men noe man først og fremst finner i seg selv og i naturen.   

Etter hvert gav slike gudstjenester meg også assosiasjoner til tvangskristningen 1000 år tidligere. Det er egentlig ikke særlig lenge siden trosfriheten ble gjeninnført. Trosfriheten ble offisielt fjernet i Norge med kristenretten i år 1024.  

Jeg har selv deltatt på katolsk gudstjeneste i voksen alder. Men dette var frivillig sammen med en var sammen med som ville ha meg med. Det var helt greit siden det ikke var noe tvang eller press med i bilde. Det er helt klart elementet av tvang som ikke er bra. 


 

Så poenget mitt er: Hvis disse obligatoriske gudstjenestene tar slutt, så er dette en god ting.

Det er misbruk av makt.

Noen tanker om åsatru i vår tid

Selv om åsatru forsvant fra Nord-Europa i perioden 500-1200, har religionen dukket opp igjen ved flere anledninger. På forskjellige måter. Under renessansen, under nasjonalromantikken, i første halvdel av 1900-tallet, og igjen i vår tid. Så hva er typisk for hvordan åsatru viser seg i dag, kontra de gangene religionen har dukket opp tidligere?   

Her i Norge var det tidligere slik at folk flest bodde på landet. En del hedenske tradisjoner, slik som å sette ut grøt til fjøsnissen, var en naturlig del av tradisjonene. Rester etter lignende hedenske tradisjoner fantes også ellers i Europa. Inntil ganske nylig var livet i de norske bygdene egentlig ganske likt slik det alltid hadde vært, selv om man etter hvert anskaffet traktor og motorsag. Det var først når folk begynte å forlate bygdene i hopetall, at de store forandringene i samfunnet kom. 

Kan det at mange har mistet de gamle tradisjonene sine, ha ført til at flere søker til åsatru som en motreaksjon? At folk ønsker å komme nærmere både kreftene i naturen og de folkelige røttene sine? Folk flest i dag lever i tett befolkede områder, hvor de sikkert også føler at de har mye mer å velge mellom når det gjelder hva de vil drive med, og hva slags folk de vil omgås med.

Når det gjelder julefeiringen, så er dette fremdeles vår viktigste høytid som bringer familien sammen. Julefeiringen kommer fra den gamle hedenske feiringen av at med feirer at det går mot lysere tider igjen. Siden kristendommen har mistet en del av grepet om folk, er det flere som ser på julen, ikke som en kristen høytid, men i den opprinnelige betydningen igjen. Så selv om det er veldig få (men et økende antall) som går over til åsatru som religion, kan man også si at majoritetsbefolkningen er i bevegelse. 

Når det gjelder gamle hedenske helligsteder, er disse også blitt til turistattraksjoner enkelte steder. Mens de for 100 år siden stort sett kun tiltrakk seg historikere og arkeologer. Akkurat hva turistene føler når de besøker slike steder, er det vanskelig å ta tempraturen på. Jeg føler at slike steder har en hellig overnaturlig følelse ved seg, men får turister og folk flest noe av den samme følelsen? På dette spørsmålet kunne det være interessant å få vite tankene til dere lesere.


Takk til Jan Ernst Samuelsen for dette bildet
 

 

Hittast æser

på Idavollen,

om leie lindorm

de lenge talar,

legg seg på minne

lagnads-burdar

og Fimbul-tys

forne runer.

(Voluspå vers 60)

 

Kan man forstå en religion helt, når man ikke er født inn i den?

Kan man forstå en religion helt, når man ikke er født inn i den? Jeg tror at svaret på dette er ja, men at det også er temmelig vanskelig. Hvis man er fostret opp i en annen religion, eller som ateist, er dette noe man ikke  kan ble helt kvitt. Å finne seg til rette med et nytt livssyn blir litt som å lære å meditere. Når du begynner vil alle tankene dine forstyrre deg uten at du har kontrollen. 

Selv om du ikke liker tanken på at du har et annet livssyn med deg, er det også helt naturlig og noe du bør akseptere, siden det er en del av den du er. Etter en stund vil man kanskje slutte å irritere seg over det, og komme seg videre. 

Hvis åsatru noen gang blir den vanlige religionen i Norge igjen, vil den være sterkt påvirket av liberal kristendom og humanisme. I alle fall i begynnelsen. At man har former for åsatru som er påvirket av andre religioner, er heller ikke noe nytt. Religionen vår var påvirket av blant annet de religiøse praksisene hos romerne under romertiden, og av kristendommen i middelalderen. Men kjernen i religionen har nok vært den samme hele tiden. 

 

Måteleg klok 

Kvar mann vere

Ovklok vere han ikkje

Lettast er livet 

Å leva for den

Som vel noko veit

(Håvamål vers 56)

   

 

Verdens opprinnelse - Den gamle historien


 

Diktet voluspå (Volvens spådom) forteller om hvordan verden ble til. Diktet begynner med at Odin går til volven for å få henne til å spå om fremtiden. Men før hun begynner å fokusere på hva som skal skje i fremtiden, forteller hun også historien om hvordan verden ble til. Her er den kort fortalt: 

I begynnelsen var det et stort tomrom, eller vid avgrunn, Ginnungagap. På den ene kanten av ginnungagap vap det isende frost og tåke. På den andre siden var det ild og varme. Isen på den ene siden begynte omsider å smelte av varmen fra den andre siden, og tre lever stømmet ut i ginnungagap. Her dukket det opp et levende vesen. Jotnen Yme. og kua Audhumla, som Yme drakk melk fra. Fra Yme kom det flere forskjellige jotner, så Yme er stamfaren til hele jotne-slekten. 

Audhumla levde av å slikke på en stein. En gang slikket hun fram et hode fara steinen, og etter hvert en hel kropp. Dette var Bure, den første i gude-slekten. Han fikk sønnen Bur. Bur giftet seg med Bestla, jotnen Boltorns datte. De fikk sønnene Odin, Vilje og Ve. Burs sønner var gode og vakre, og ble stamfedrene til gudeslekten æsene. 

Ymes slekt ble etter hver svært stor. Da valgte Burs sønner å drepe ham, og i blodet som rant fra ham druknet nesten alle jotner. Av Ymes kropp skapte de jorden, himmelen og havet. De skapte også dyr og mennesker, sol, og måne. 

Det som skiller denne skapelses beretningen fra enkelte andre, er at det beskrives som en utrolig lang og tidkrevende prosess. Det er ikke noe 7 dager og hokus pokus. Det liker jeg, siden det stemmer bye bedre med vitenskapen. Etter min mening, så den norrøne skapelsesberetningen være et forsøk på å forklare menneskene et stykke vitenskap, på en slik måte at de kan få noe ut av det. Jeg er takknemlig for at gudene har gitt oss denne fine historien.    

Slik lager du dine egne runebrikker

Runebrikker går selvfølgelig an å kjøpe også, men det anbefales å lage sine egne. For at runebrikkene skal fungere bra, er det viktig at du har er personlig forhold til dine egne runebrikker. At du virkelig føler at det er dine runebrikker, og bare dine, som du har laget selv. Eventuelt kan du få en god venn til å lage runebrikkene for deg, og gi ham/henne en fin gave som takk. 

 

Valg av materiale

Runebrikker bør lages av en gren fra et tre. Noen foreslår å lage de av leire, og lignende, men jeg mener at tre er vesentlig bedre. Et tre er et levende vesen som borer røttene ned i moder jords favn, samtidig som det strekker seg mot solen og høyere makter i himmelen. I følge skapelseberetningen ble de første menneskene, Ask og Embla, selv skapt av tre. Det skal helst være et tre som står på din eiendom, eller et skogområde som du ser på som ditt. Det skal også helst være et fruktbærende tre, fordi fruktbærende trær er mer menneskevennlige, og samarbeider bedre med mennesker enn andre trær. Men et hvilket som helst tre kan fungere greit nok. En passelig størrelse er ca 2,5 cm i diameter. Og det bør være en gren som er rett og uten mye «tull» slik som småkvister som stikker ut. 

Mine egne runebrikker har jeg laget av en solid bjørke-grein fra der hvor jeg har hytte-tomt. De er litt større en det som er vanlig, men det synes jeg bare er fint. De ser ikke perfekte ut, men de er mine.

 

Utforming

Du bør bruke en god sag med fint sagblad for å sage ut brikkene. Hva slags utstyr du trenger, kommer ellers an på om du er perfeksjonistisk anlagt, eller om du synes det er greit at brikkene har litt forskjellig form. For å sette den riktige stemningen, kan du synge sanger om runer og de norrøne gudene mens du jobber. Eller ha samme type musikk gående som bakgrunnsmusikk.

 

Rissing

Man kan bruke redskaper for å brenne inn runetegnene, men dette er noe jeg ikke anbefaler, fordi det er lett å være uheldig slik at det blir stygt, og det kan også gi negativ energi til runebrikkene. En liten kniv med kort blad kan fungere. Eller et lite spisst redskap slik som en liten syl, spisset skrutrekker eller meisel. De fleste velger å risse inn den eldre futharken som består av 24 runer. Men du kan også velge en av de yngre runerekkene hvis du liker disse bedre.  

 

Maling

Inne i det innrissede sporet bør du male, så runetegnet blir mer tydelig å se. Det bør være så tydelig som mulig. Du bør bruke en veldig tynn pensel, så det blir nøyaktig. Svart farge er det mest naturlige valget. Hvi du ønsker kan du også male resten av runebrikken, men da i en lys farge.  

 

Innvielse

Når runebrikkene er ferdige rent teknisk, er det en viktig ting du har igjen å gjøre. Du må innvie dem, og på en eller annen måte får den magiske kraften de skal ha. Det er så lenge siden jeg gjorde dette selv, at jeg faktisk ikke husker hvilken metode jeg brukte, annet enn at jeg hadde en slags sermoni, og at det virket som at det fungerte ganske bra. 

Hvis du følger denne oppskriften og lager dine egne runebrikker, er du mest sannsynelig en dedikert person som vil utforske runenes hemmeligheter. Jeg ønsker deg lykke til, og håper Odin og Frøya vil hjelpe deg!   


Runebrikker av gran, hvor runetegnene er brent inn.

 


Runebrikker av epletre.

 


Runebrikker av eik.
 

Om religiøs meditasjon


Å meditere, var noe jeg begynte med på 1990-tallet, og som jeg har drevet med jevnlig siden da. Hvis du ønsker å finne svar på livets stor spørsmål, som «Hvem er vi mennesker? Hvor kommer vi fra? Hvor er vi på vei?»  finnes det flere møter å gå fram på. En av stiene som kan lede til en åndelig oppvåkning er religiøs meditasjon.  

Meditasjon er en urgammel teknikk som brukes for å ta oppmerksomheten din vekk fra den ytre verden, og i stedet rette oppmerksomheten mot ditt indre. På den måten kan du utforske skulte sider i din egen natur. Hjernen din er et redskap som har enorm kapasitet og kraft. Hvis du klarer å ta kontrollen over hjernen din, hva den fokuserer på, og hvordan den jobber, får du evner som overgår folks fatteevne. 

Meditasjon kan brukes til mye. Personlig utvikling blant annet. Selv foretrekker jeg å bruke meditasjon i religiøs sammenheng. Det kan man for eksempel gjøre ved å bruke teknikkene til å søke kontakt med gudene eller andre makter. Da kan kan spørre om hva som er livsoppgaven din, altså hva det er meningen at du skal gjøre i livet ditt. Dette er noe gudene riktignok ikke vet. Men de kan komme med forslag, som gjør det lettere for deg å finne det ut selv, gjennom din egen indre erkjennelse. 

Meditasjon kan også brukes som en dypere og mer avansert form for bønn. Da fungerer det bra å bruke et mantra, det vil si nynne et lite hellig vers om igjen og om igjen. Folks tanker kan reise med lysets hastighet og ha en enorm kraft. Det forutsetter at man fokuserer energien riktig. Effekten blir også større hvis man er flere sammen. Tanker overfører energi og kan fremkalle både det beste og det verste i mennesket. Det er derfor behov for å styre tanken gjennom nøyaktig og kontrollert meditasjon. 

Det finnes mange forskjellige metoder for meditasjon. Noen metoder er veldig enkle, mens andre er mer vanskelige å lære seg. Når det gjelder hva som fungerer best, vil jeg anta at det er forskjellig fra person til person. Den metoden som jeg bruker er inspirert av Silva-metoden (en av de mest populære bøkene om meditasjon som er gitt ut), samt litt ting fra wicca-kretser som jeg også har hatt litt kontakt med, og også litt fra kristen meditasjon. Jeg synes det er helt greit å plukke fra forskjellige steder, så lenge det er ting som fungerer. De forskjellige østlige meditasjonsteknikkene er sikkert også bra, men disse har jeg foreløpig ikke sett nærmere på.    



 

Åsatru og kvinnesyn

Jeg har i det siste lest flere blogg-innlegg som handler om likestilling og kvinners rettigheter. Siden dette er en blogg om religion, vil mitt bidrag til temaet være å skrive litt om kvinnesynet i min religion. 

I eddaene (gudediktene) fortelles det om hvordan gudene og gudinnene lever i Åsgard. De moralske aspektene som framkommer der, ses på som modeller for hvordan vi skal leve. I Åsgard er det ingen juridiske forskjeller på guder og gudinner. Det kommer fram at de er like mektige, og har de samme rettighetene, for eksempel til skilsmisse. I diktet Trymskvida nekter kjærlighetsguninnen Frøya å gifte seg med jotnen Trym, selv om alle mener det er fornuftig og nødvendig at hun gjør det. De har altså uansett ingen mulighet til å tvinge henne. I Edda fortelles det også om jotnedatteren Skade som dro bevæpnet til Åsgard for å hevne faren sin. Da ble det gjort forlik, og hun ble gift med Njord. Men fordi Njord likte å bo ved sjøen mens Skade likte å bo i fjellet, ble de senere enige om skilsmisse. Det tyder på at retten til skilsmisse er like sterk hos både menn og kvinner. 

Samtidig om alt tyder på at menn og kvinner skal ha like rettigheter, finnes det veldig ulike kvinneroller. Slik jeg ser det, finnes det mange forskjellige måter å være en god kvinne på. Kanskje mer variasjon enn hos de mannlige gudene. Den mektigste av gudinnene er Frigg, Odins første hustru. Hun er like mektig som Odin, fordi Odin, mer eller mindre, er nødt til å gjøre som hun sier når han tar beslutninger. Dette kommer fram i historien og Odin og Frigg fra Paulus Diaconus. Gudinnen Frøya er en gudinne som i høy grad er selvstendig og selvstyrt. Hun blir gjerne sett på som den viktigste gudinne for unge ugifte kvinner. 

Grunnen til at vi har et slikt kvinnesyn i åsatru, er fordi religionen er polyteistisk. Da er det plass til både guder og gudinner. I monoteistiske religioner hvor man kun har en gud, blir denne guden nesten alltid sett på som maskulin. For eksempel i 1. mosebok står det at mannen blir skapt i guds bilde, men kvinne blir skapt av et av mannens ribbein. I åsatru blir mannen og kvinnen skapt av to trestammer. Kvinnen er altså ikke mindre verdig på noen måte.  

Når det gjelder hvordan åsatru ble praktisert i gamle dager, var det en tydelig rolle-deling. Templer og utendørs annlegg ble mest sannsynelig vanligvis bygget av menn, og det ser ut til at templene som regel ble eid av menn. Samtidig virker det som at religiøs fortolkning var noe som i større grad lå hos kvinnene. Diktet Voluspå betyr Volvens spådom. Så det fantes altså kvinner som stod i kontakt med gudene og videreformidle hva de sa. Volver var omreisende kvinner som kunne disse tingene, og som gjerne hadde med seg et stort følge. Jeg har inntrykk at denne rolleinndelingen fremdeles finnes i dagens åsatru-miljø. Da det ble bygget et åsatru-tempel på Island i 2015, var det en mann som ble intervjuet av pressen og fortalte om byggingen. Samtidig er mange av idéene om hvordan moderne åsatru skal tolkes og praktiseres kommet fra kvinner. 



 

Odins syn på menneskene

Odin er den mektigste av gudene. Han hersker i Åsgard der gudene og gudinnene bor. Men hva slags syn har han egentlig på oss mennesker? Mine tanker om dette vil jeg gjerne dele med leserne. 

Menneskene ble skapt av gudene, nærmere bestemt tre av de eldste gudene, Odin og brødrene hans Vilje og Ve. De kom vandrende langs stranden og fant to trestammer. som lignet på dem selv. Odin gav dem liv, Vilje gav dem forstand og bevegelsen, og Ve gav dem form, tale, hørsel og syn. Mannen kalte de Ask, og kvinnen kalte de Embla. Så bestemte de at menneskene skal bo i Midtgard, som er vår verden. 

Jeg tar selvfølgelig ikke denne historien bokstavelig. Meningen med historien er å vise at skapelsen av menneskene var noe gudene la ned en betydelig innsats i, samtidig som det også er litt tilfeldig at det skjedde? 

Det at det blir bestemt at menneske skal bo i Midtgard, kan man godt tolke som at menneskene får en oppgave. Siden gudene kun har full kontroll i sin egen verden, så er det meningen at menneskene skal styre på samme måte i Midtgard, med gudene som forbilde. Gudene sier det ikke direkte noe sted, men det er logisk. Det viser at Odin har stor tillitt til menneskene. Vi kan be gudene og råd og veiledning, men det er vi selv som styrer og bestemmer i vår egen verden. 

Etter at menneskene ble plassert i Midtgard, har Odin hjulpet menneskene, og delt sin kunnskap med dem flere ganger. I diktet Håvamål deler han blant annet kunnskap om runene. Odin er kunnskapens gud som kan lære menneskene alt. Odin ser altså på menneske som venner og allierte, som han gjerne hjelper når de ber om det. 

 

Til tri der kom

av tjodi denne

høge og hæve 

æser til husar.

Fann dei på land

lite maktande 

Ask og Embla

utan lagnad

(Voluspå Vers 17)

 

Dei åtte kje ande

eller åthug hadde,

korkje let eller lag

eller livsens varme.

Ande gav Odin,

åthug Høne,

Let fager Lodur

og livsend varme.

(Voluspå Vers 18)

 

(Og forresten, takk til NASA og Hubble-teleskopet for bildet øverst i innlegget)

Finnes helvete?


Tror du på at det finnes et helvete hvor mindre gode sjeler blir grillet og torturert på fantasifulle måter?

Allerede for 1800 år siden ble denne forestillingen latterliggjort av den greske filosofen Celsus. Han mente at slike redsler må være noe folk har funnet opp selv. Selv synes jeg forestillingen om helvete ligner mye på prinsippet om at «hvis du er teit, så får du det teit» eller «hvis du er kjip så får du det kjipt». Jeg tror dette må være prinsipper som er universelle nok til at de også fortsetter etter døden. Men det kan altså være en tilstand, og ikke nødvendigvis et sted. Så ja, jeg tror helvete finnes på en eller annen måte, selv om jeg ikke er noen svovelpredikant. 

I min religion kalles helvete for Helheimen. Dette stedet blir ikke beskrevet som et sted hvor folk pines med flammer, men som et kjedelig og utrivelig sted hvor folk holdes fanget og ikke kan slippe ut. 

Veien til Helheimen beskrives som lang. Man må reise i flere dager og netter for å komme fram. Veien dit går nedover og mot nord. I Helheimen hersker dødsgudinnen Hel som er datter av Loke og Angerboda. Hun blir gjerne fremstilt som halvt menneske halvt beinrangel, eller noe tilsvarende. Det sies også at hun hersker i alle ni verdener, noe som gjerne kan tolkes som at det er ingen steder hvor man kan unnslippe døden. 

Under ser dere hvordan en nyere kunster forestiller seg Hel. I bakgrunnen ser man også Garm, som er vakthunden som vokter inngangen til Helheimen. 


Jeg kjenner ikke navnet på kunstneren, men uansett takk til MyGodPictures.com
 

Gudinnene fra nord - Torgerd og Irpa


 

Torgerd Holgabrud og søsteren hennes Irpa, regnes for å være to lokale gudinner som er knyttet til Håløygætten og Ladejarlene, Altså område fra Trøndelag og nordover. Hvor viktige disse gudinnene var i tidligere tider, kommer fram i en et avsnitt i Njals saga:

 «Då for Håkon jarl på gjesting til Gudbrand. Om natta drog Viga-Rapp til gudehuset som jarlen og Gudbrand åtte og gjekk inn i huset. Han såg Torgjerd Holgabrud sitja der. Ho var så stor som ein velvaksen man, på armen hadde ho ein stor gullring og skaut på hovudet. Han nappa skautet til seg og tok gullringen av henne. Då ser han Tor og kjerra hans og tek ein annan ring frå han. Så tok han ein tredje av Irpa og drog dei alle tre ut og ribba dei for all stasen. Så sette han eld på gudehuset og brende det opp.»

I hovet til Håkon Ladejarl skal det altså ha stått tre store gudestøtter. En av Tor, samt de to nevnte gudinnene. Og den største støtten var altså av Torgerd Holgabrud. Hun var altså den viktigste guddommen i dette tempelet. Det samme hovet blir også beskrevet i Sagaen om færøyingane, og også her står det at hun hadde en gullring.  

I følge den berømte arkeologen Frans-Arne Stylegar, har Torgerd Holgabrud fått etternavnet sitt fordi hun var bruden til den mytiske kong Hølge. Det er derfor blitt forelått at gudinnene var stammødre for ætta, som senere ble gjort til vernegudinner for ætta. Når det gjelder det rare navnet Irpa, har jeg ikke klart å finne ut noe om hva dette navnet betyr eller hvor det kommer fra.  

I den danske krøniken til Saxo Grammaticus er Torgerd Holgabrud knyttet til samene i nord. Her fortelles det om hvordan kong Helge (som heter Hølge enkelte andre steder) i Hålogaland fridde til finnekongen Guses datter Tora, men ble avvist av faren. Han fikk henne likevel senere med hjelp fra andre. Men man vet altså ikke om det er samme person som Torgerd.    

Det Torgerd Holgabrud og Irpa er mest kjent for, er historien om sjøslaget ved Hjørungavåg i 986. Da skal gudinnene ha blandet seg inn i slaget på Håkon Jarl sin side, og skapt et voldsomt uvær med haglskurer som stod rett i ansiktet på fienden. I uværet skal angriperne også ha fått se at Torgerd og Irpa stod og skjøt piler mot dem fra fingrene sine. Dette skal ha skremt den angripende flåten og sendt dem på flukt.   

Selv har jeg aldri ofret eller bedt til Torgerd Holgabrud og Irpa, men jeg skal vurdere å gjøre det neste gang jeg er i Trøndelag.   

 

Hellige trær og steiner

Det at trær og steiner kan kan være hellige, er et element i både åsatru og andre naturreligioner. At et tre eller en stein er hellig, og at han ber til og ofrer til den, betyr ikke at den blir sett på som gud i seg selv. Derimot betyr det at man assosierer den med det guddommelige, og at man kan føle at den blir fylt med en slags guddommelig kraft. Jeg vil tro at mange kristne vil se på en gammel kirke på sammen måten. Mens en kirke er bygget av mennesker, er et gammelt tre, eller urgammel stein noe som er laget av moder Jord eller gudene selv.    

 

Hellige trær

En eik kan bli enorm og over 1000 år gammel. Et slikt tre er et syn som kan gjøre dypt inntrykk, også på folk som ikke er religiøse. For en som praktiserer åsatru, vil et slikt tre gjerne få en til å tenke på Yggrasill. Verdens tre, som har grener som strekker seg opp i himmelen, og røtter som borer seg dypt ned underverdenen, og som på den måten holder verden sammen. Et mye beskrevet hellig tre i middelalderen var Donars eik som stod i det som i dag er Hesse i Tyskland. Også kalt Tors eik, siden Donar er det tyske navnet på Tor. Selv om det kun er dette hellige treet som er godt beskrevet, var trolig hundrevis av slike hellige eiketrær på forskjellige lokasjoner på kontinentet. 

I Skandinavia kan det virke som at det ikke var fullt så vanlig med ett hellig tre, men i stedet hellige lunder, altså et område med gravhauger hvor store trær som vokser opp fra gravhaugene blir sett på som hellige. Slike hellige lunder med gravhauger og gamle trær finnes fremdeles i dag.   


Borreparken i Vestfold - Takk til Midtgardsenteret for bildet
 

Hellige steiner

En stein som har en spesiell form, og på en måte tiltrekker seg oppmerksomhet, kan også bli sett på som hellig på samme samme måte som hellige trær. Det blir som hvis gudene som skapte verden tenkte at «her lager vi noe litt spesielt, så folk kan stoppe opp og tenke på oss». Noen steder blir en stein sett som hellig fordi den er ca 1 meter høy og flat på toppen. Altså ideell til å bruke som et stort alter når man skal ofre noe eller lignende. En del steder finnes det også store hvite steiner som har fallos-form. Dette er steiner som er blitt hugget til, for eksempel Dønna-steinen i Nordland. Det er funnet hundrevis av slike steiner rundt i Norge. Mange av de befinner seg i dag på museum eller i private hjem. 

I de nordligste delen av landet er ofring til hellige steiner fremdeles en levende tradisjon. De kalles gjerne for seider, eller samiske offersteiner. På vidda er slike steiner gjerne store steiner som er kløyvd på midten, slik at man kan kaste, for eksempel mynter, ned i sprekken. Ved enkelte av disse steinene ligger det også rester av okse-rein. De hellige steinene ved kysten i Troms og Finnmark har gjerne fallos-form, og til disse ofrer man gjerne fisk. Det finnes hundrevis av slike steiner i Troms og Finnmark, men det er bare et fåtall som har fått plass på kartet. 

Til slutt en spennede detalj om en offerstein i Øst-Finnmark, på Mortensnes i Varanger. Stedet hadde tidligere navnet Zevs-njarg, eller «Zevsneset». At stedet hadde navn etter deg greske tordenguden Zevs, skaper undring. Jeg går ut i fra at det må  ha vært noen med greie på de greske gudene, som la merke til at en torden-gud ble dyrket der, og gav stedet navnet.   


Dønna-steinen i Nordland

 

"Zevs-steinen"(Transteinen) i Varanger. Takk til LarsOh for bildet. 




Falke-steinene i Alta. Takk til Travel-Finnmark for bildet. 
 

 

Åsatru - 20 spørsmål og svar

Jeg har nå skrevet litt over 10 blogginnlegg som er forbundet med åsatru på en eller annen måte. Jeg synes derfor det er på tide å beskrive mer håndfast og konkret hva slags religion dette er. Her kommer 20 spørsmål om åsatru, og mine svar på dem:

 

Hva betyr ordet «åsatru»?

Selve ordet dukket først opp på 1800-tallet som betegnelse på religionen i norden før kristendommen. Folk som i nyere tid har begynt å utøve religionen kaller det som oftest også for åsatru. Men andre betegnelser blir også brukt, blant annet  «forn sed», «hedenskap», «paganisme», og «odinisme». 

 

Hvorfor er åsatru den riktige religionen?

Det er et spørsmål som det finnes mange svar på. Selv oppfatter jeg åsatru som en religion som er mer jordnær, og med en mer praktisk og fornuftig etikk. I tillegg til at det føles som noe for oss, når det var landets statsreligion før kristendommen. Mennesker blir sett på som frie til å ta egne valg, samtidig som de holdes ansvarlige for sine egne handlinger. Gudene kan gi deg råd og inspirasjon, men det er du selv som må finne ut hva som er riktig i ditt eget liv. Jeg tror det er få av oss som mener at åsatru er den riktige religionen for alle. For verden generelt mener jeg det er riktig med en polyteistisk ikke-dogmatisk religion, og at folk kan gjerne kan følge sine egne lokale tradisjoner. 

 

Hvordan er åsatru organisert?

Når man ser på de trossamfunn som finnes innen åsatru, må man si at det er veldig løst organisert. Religionen praktiserer man gjerne sammen med familie eller en vennekrets. I Norge kan vi anslå at over halvparten ikke er med i noe registrert trossamfunn. I flere av de store religionene er den offisielle menigheten av stor betydning og man har en religiøs plikt til å delta. Dette er ikke tilfelle innen åsatru. Det handler mer om at det kan være hyggelig og interessant å treffe andre med samme religion, og at man har felles interesser, slik som at åsatru skal være en allment godtatt religion. 

 

Hvor mange bekjenner seg til åsatru?

Det er veldig få. Island er det landet hvor åsatru er mest vanlig, og der er det ca 1% av innbyggerne som bekjenner seg til religionen. I Norge er vanskelig å anslå et antall på grunn av den løse organiseringen, men jeg vil tippe at det er ca 1000 personer. Utover de som er «seriøse», er det også mange som liker åsatru og er inspirert av religionen på en eller annen måte. Det er blant annet blitt relativt vanlig å se folk gå med symbolet for Tors hammer rundt halsen, og det betyr som regel det sistnevnte. 

 

Hvordan feirer dere jul?

Julen er en før-kristen feiring som ble videreført under kristendommen, med noen små justeringer. Vi feirer derfor jul på en måte som er temmelig lik den tradisjonelle norske julefeiringen. 

 

Hva tror dere at skjer når man dør?

I de skriftlige kildene er det nevnt en håndfull forskjellige steder hvor du kan havne etter døden, avhengig av hvordan du har levd og hvordan du dør. Men dette er noe man ikke legger særlig vekt på. Det er bedre å være levende enn å være død, og det er hvordan man lever livet sitt her og nå som man bør fokusere på. 

 

Hvilke moralske verdier står dere for?

De verdiene som fremheves, blant annet i diktet Håvamål, er gjestfrihet, klokskap, måtehold (særlig med alkohol), vennskap, lojalitet, mot, og ære. I tillegg er familien og familieverdier viktig.  

 

Tror dere at de norrøne gudene finnes på ordentlig?

Vi tror at gudene og gudinnene eksisterer i en eller annen form. Når det gjelder hvilke forestillinger man har mer nøyaktig, er det stor takhøyde for ulike syn.  

 

Hvor mange guder er det i åsatru?

Dette finnes det ikke noe tall på. De tillegg til de gudene og gudinnene som beskrives i Edda, finnes det tradisjonelt også andre lokale og regionale guddommer, og det er ingen regler for hvilke guder man kan ha.    

 

Har dere egne templer eller gudshus?

På Island er det bygget et hof (tempel) på en høyde utenfor Reykjavik. Ellers har enkelte trossamfunn skaffet seg mer normale lokaler, blant annet i USA. Jeg har ikke hørt om at det skal eksistere noe slikt her i Norge.  

 

Er åsatru og odinisme det samme?

Betegnelsene brukes iblant om hverandre. Men hvis man velger å bruke ordet «odinisme» i stedet for «åsatru», signaliserer man at man fokuserer på guden Odin. Det finnes også enkelte odinister som mener at det finnes kun en gud, men de velger å kalle denne guden Odin. I så fall er det ikke den samme religionen som åsatru lenger, siden åsatru er polyteistisk. 

 

Er dere anti-kristne?

Å finne folk innen åsatru som har et negativt syn på kristendom er ganske lett. Kristendommen får gjerne skylden for tidligere tiders religiøse forfølgelse, og at åsatru ble utryddet fra Europa. Men dette er også mer sammensatt. Vi forstår at dagens kristne er betydelig mer liberale enn de som halshugget folk som ikke vill la seg døpe. Selv har jeg kristne venner som liker det jeg står for. Vi har et felles utgangspunkt i at vi er religiøse, og vi kan diskutere åndelige spørsmål sammen. 

 

Driver de som bekjenner seg til åsatru også med magi og okkultisme?

I flere av de store religionene blir magi og okkultisme sett på som noe man ikke bør drive med. Dette er ikke tilfelle i åsatru. Hvis man synes man får noe fornuftig ut av å drive med magi og okkultisme, og ikke bruker det til å skade andre, er det fritt fram for de som ønsker det. 

 

Hvorfor er runer viktige for dere?

I følge diktet Håvamål, var det Odin som først skaffet seg kunnskap om runene. Og han valgte å dele denne kunnskapen med menneskene.  

 

Har dere en hellig bok?

Nei. Diktene om gudene er fra en muntlig tradisjon. Så det er i så fall selve diktene som er hellige, og ikke boken de er blitt nedskrevet i. 

 

Risikerer man å bli utsatt for religiøs forfølgelse?

I Norge har vi lover som skal beskytte alle slags minoriteter mot religiøs forfølgelse. Men det betyr ikke at alle er snille og greie å ha med å gjøre. Det er enkelte som har opplevd å bli spyttet etter på gaten, samt fått urettferdig behandling fra folk i maktposisjoner. Kun på grunn av religionen. 

 

Finnes det regler for hvordan man kan utøve religionen?

I utgangspunktet finnes det ikke noen slike regler i åsatru. Det blir likevel advart mot å dyrke enkelte jotner og makter som blir beskrevet som fiender av gudene. Når det gjelder de forskjellige  trossamfunnene har enkelte et forbud mot bruk av blod og å ofre levende vesener. Andre trossamfunn mener at det et slikt forbud ikke er nødvendig, siden ingen åsatroende i vår tid praktiserer religionen på denne måten uansett.  

 

Hvilke religiøse symboler bruker dere?

Det mest utbredte symbolet er Tors hammer, som det er ganske vanlig å ha hengende rundt halsen.   Dette symbolet er blitt ganske populært som et smykke, så det brukes også av mange andre. Det nest mest brukte symbolet er nok valknuten, som er et symbol som forbindes med Odin.   

 

Er åsatru et ungdomsfenomen, eller er det mest noe gamle folk driver med?

I åsatru-miljøer kan man støte på mennesker i alle aldre. Men siden det er en religion i vekst, er det nok litt flere yngre enn eldre. Mitt inntrykk er at folk gjerne oppdager åsatru nå de er unge, og beholder religionen livet ut. Det er også en del som blir oppdratt i religionen som barn. 

 

Hvordan blir man med?

Hvis du føler at åsatru kan være noe for deg, er det en god start å lese litt i Edda-diktene. Du kan også besøke et gammelt hedensk helligsted i nærområdet ditt, og legge igjen en liten gave, for eksempel en mynt, hvis dette føles riktig. Eventuelt søke kontakt med maktene gjennom bønn. Du kan gjøre dette alene eller sammen med venner/familie. Hvis du bor litt sentralt i landet, vil det trolig også være en, eller flere, organiserte grupper i nærheten som du kan undersøke nærmere.  


 

Orden og kaos


 

Begrepene «orden» og «kaos» er vesentlige for å forstå en norrøne kosmologien. I begynnelsen var alt kaos. Før noen av de eldste gudene bestemte seg for å lage et slags system og skape orden. Resultatet ble verden, slik vi kjenner den, og slik gudene vil at den skal være. 

Jotner skaper kaos dersom de får herje fritt. Når de holdes under en viss kontroll er verden i balanse. Når man ser verden i denne dualiteten, blir det tydelig at det er en flyt av krefter som utfyller hverandre. 

Kaos er også absolutt nødvendig. Hvis du ser på historiene om gudene, vil du se at de handler om kampen mellom kaoskreftene, særlig Loke, og gudene som forsøker å holde kontrollen. Uten kaoskreftene ville vi altså ikke blitt noen handling. Jotnene er altså også med på å driver verden fremover.  

Som gudenes allierte i Midtgard, er det menneskene sin oppgave å holde verden i balanse her hvor gudene ikke når. Akkurat hva man skal legge i det, finnes det nok mange meninger om. Det finnes ingen fasitsvar, annet enn at vi kan se på gudene og gudinnene vår som eksempler på hvordan man skal styre og skape orden. 

Som en religiøs person som ikke bruker begreper som «godt» og «ondt», men i stedet blant annet «orden» og «kaos», mener jeg at alt har sin naturlige plass, og at du kan gjøre hva du vil så lenge så lenge du er villig til å godta de juridiske, moralske og karmatiske konsekvensene av handlingen. Å gjøre hva du vil, kan bety at samfunnet ikke vil like deg og mene at du er til skade. Men det er til sist du selv som må finne ut hva som er riktig å gjøre i den situasjonen du selv er i.  

Dette kan kanskje høres dramatisk og overdrevent ut, men det å ta valg angående hva du synes er riktig og galt å gjøre, er noe du selv, kjære leser, gjør hele tiden. Å velge å ikke gjøre noe, for eksempel å bruke kvelden på å sitte og leser rare blogginnlegg i steden for å gjøre noe annet fornuftig, er også et valg. 

Når det gjelder gudene sitt inntrykk av deg som menneske, så tror jeg ikke at gudene dømmer mennesker etter enkelthandlinger. For eksempel slik at hvis du har gjort handling X, Y eller Z, så slipper du ikke inn i himmelen, og du er ikke noen god moralsk person. Da tror jeg i så fall heller at de ser på helheten. Hva slags menneske du er, og hva du er laget av. Er du en type person som gudene vil ønske å få støtte fra, og ønske å ha hos seg?

Hvordan be til gudinnene

 

Det finnes ingen fasit eller regler for hvordan man skal be. Man kan gjøre det i når man er alene i fred og ro, eller ute på gaten. Man kan gjøre det alene eller sammen med andre. 

Hvis religion tidligere ikke har hatt noen stor plass i livet ditt, føles det kanskje rart å plutselig skulle be. Kanskje tviler du også på om de høyere maktene faktisk hører oss når vi ber. 

Vi har ingen garanti for at de hører bønnene våre vær gang. Gudene kan ikke se og få med seg alt. Det er selvsagt umulig. Men det er likevel slik at det vi sier når vi ber til dem, absolutt er noe som er av interesse for dem. Gudene la en stor innsats og mye energi i å skape oss. Gudene og gudinnen er menneskenes nærmeste allierte. Hva gudene mener betyr mye for oss, og hva vi mener betyr mye for gudene. Uansett hvor langt unna oss de holder til. 

Her er et par eksempler som retter seg mot et par av gudinnene våre.

 

Denne passer fint som bordbønn:

 

Jord og Nerthus, alles mor.

Åkrenen og engene dine skal spire og gro,

og skogene dine skal vokse,

og vannet ditt skal fosse fritt.

Vi takker deg for alt det vi får,

som er sunt og godt, 

for enhver levende sjel. 

 

 

Når man skal be for noen men dårlig helse er denne fin:

 

Eir, du som imponerer alle med din legekunst.

Helbred sårene og sjelen (til NN)

La ham/henne igjen bli en sunn sjel i en sunn kropp

 

 

Åsatru og tordenguden

I åsatru er det Tor som er guden som forbindes med torden. Når det gjelder andre hedenske tradisjoner som ligger nær opp til åsatru, har de også en gud for torden som ligner veldig på Tor. 



 

Bildet over viser et helligsted for Đoragalles, samenes tordengud.  Dette helligstedet skal ha vært i bruk på 1700-tallet. 

 

Tordenguden rår for regn og fruktbarhet, og er en mektig beskytter for menneskene. Slike tordenguder er også indernes «Indra», grekernes «Zevs», romernes «Jupiter» og slavernes «Perun». Han er utstyrt med et slags magisk våpen. Hos indianerne i Nord-Amerika er tordenguden en fugl, «Tordenfuglen». 

 

Som en norsk hedning, mener jeg selvfølgelig at det riktige blir å følge den norrøne tradisjon, hvor vi kaller han for Tor (eventuelt et av de norrøne kallenavnene hans), selv om han er en gud som beskytter hele menneskeheten mot jotnene. 

 

Å vise at man er takknemlig for at Tor beskytter oss, er en fin ting å gjøre. Det finnes flere måter å gjøre dette på. Det vanligste er kanskje å gå med symbolet for Tors hammer rundt halsen. Man kan også ha en figur som forestiller Tor hjemme.  Man kan også synge sanger som ærer Tor eller gi ham et lite offer for å vise at man er villig til å gi noe tilbake. 

 

Siden vi lever i det 21. århundre og folk vet hva elektrisitet er, blir Tor gjerne regnet for å være den som rår over elektrisiteten. Hvis bilen din har startproblemer, eller hvis det virker som om PCen din er i ferd med å henge seg opp, kan det hjelpe å be til Tor.   



 

Torshammeren over er en kopi av et gravfunn fra vikingtiden. Men torshammeren til å bære rundt halsen, finnes også i mange andre varianter.

 

Bøkene om åsatru fra middelalderen

I årenes løp har jeg lest flere av de skriftlige kildene fra middelalderen. Her er middelalder-bøkene jeg har lest, hvor religionen er et av temaene:

 

Edda, av Snorre Sturlason

- Snorres gjenfortelling av den norrøne gudelæren. 

 

Edda kvede (eller den poetiske Edda) 

- De eldgamle diktene som regnes som selve kjernen.

 

Heimskringla - de norske kongesagaene, av Snorre Sturlason

- Et ganske omfattende bokverk som handler om Norges historie fra ca 800 - 1177. 

 

Egils saga

- Skalden og vikingen Egil Skallagrimson nevner ofte Odin både i kvadene sine og i det han sier ellers.  

 

Njals saga

- Handler blant annet om hvordan Island ble kristnet. 

 

Eyrbyggja saga

- Inneholder det som trolig er den beste beskrivelsen av et norrønt hov (tempel). 

 

Langobardenes historie, av Paulus Diaconus

- Inneholder en kort historie om Odin og Frigg.

 

Gesta Danorum, av Saxo Grammaticus

- Ganske spennende bok i samme sjanger som Heimskringla av Snorre Sturlason. 

 

Usynlige vesener i naturen



 

At det finnes forskjellige usynlige vesener knyttet til naturen, er noe som tas for gitt i omtrent alle natur-religioner. Mens gudene og gudinnene befinner seg i en annen verden og kan oppleves som fjerne, er vettene til stede her hos oss. 

I følge kosmologien i åsatru, er vettene er barn av ur-jotnen Yme. Da verden ble skapt, spredte vettene seg ut over verden (eller var det gudene som kastet de ut over verden?), og tok form fra naturen der de havnet. «Vetter» er altså en fellesbetegnelse på en rekke av de vesenene vi finner folketrua, slik som bergtroll, skogtroll, drager(?), fossegrimer, huldrer, og nisser. Vetter kan også ta form som dyr. De vettene som bor nærmest oss, er det viktig å være venner med. Herfra kommer tradisjonen med å sette ut grøt til fjøsnissen.    

Vetter er vesener som vi har rundt oss og som man kan merke at er der. At man er kristen eller ateist, hjelper ikke. Vettene kan dukke opp for å hjelpe deg, eller kanskje plage deg, uansett. Men før kristendommen kom, ble landvettene tatt mer på alvor. På Island ble det i 930 vedtatt en lov som sa at man skulle ta vekk dragehodet fra skipet når man seilende mot kysten med drageskip. dette var fordi man mente landvettene kunne bli skremt.    

De norske landvetter er også blitt sett på som allierte når Norge er i krig. Da svenske soldater gikk inn i Norge i 1814, mente enkelte norske soldater at de kunne se nisser og småfolk som deltok på vår side. 

På 1800-tallet fortalte eventyrfortellere at norges første konge, Harald, hadde blitt fostret opp i fjellet hos et bergtroll som het Dovre. Dovre ville at han skulle samle Norge til et kongerrike. Dette er nok bare et eventyr, som folk diktet opp for noen hundre år siden. 

Når det gjelder hvordan vetter blir sett på i dag, er det fremdeles en ganske vanlig å sette ut grøt til nissen. Særlig hvis man bor på en gammel gård, hvor dette er en tradisjon. Hvis man skal oppføre et bygg på et sted hvor det ikke har bodd mennesker tidligere, er det en god ide å gjennomføre et slags rituale hvor man skal blidgjøre eller forsøke å få vettene der til å godta det nye bygget. Akkurat hvor utbredt det er, og hvordan folk gjør det, er jeg usikker på. Men jeg vet at det forekommer langt utenfor åsatru og andre hedenske miljøer.     

Når det gjelder «troen på vetter», blir det etter min mening feil å snakke om å tro på de, eller ikke tro på de, slik som med guder. Det er mer et spørsmål om man er oppmerksom på de, og om man har opplevd å støte på de. Folk støter på vetter over hele verden, til alle tider, og uansett religiøs oppfatning. 

PS: Jeg er usikker på en del av detaljene i dette innlegget. Deler av det er ting jeg mener å huske at jeg har lest og hørt, uten at jeg husker hvor.

Hva Odin sier om alkohol og alkoholmisbruk



 

Å være alkoholiker betyr at du har en tørst etter alkohol som du ikke klarer å bli kvitt. Det fører lett til at du drikker deg full hver dag. 

Alkoholmisbruk, betyr at du drikker på en slik måte at det blir et problem for deg selv eller folk rundt deg. Det kan bety at negative personlighetstrekk som sinne og frustrasjon kommer til overflaten når du er full, mens du holder dette under kontroll når du er edru. Eller det kan bety at du drikker nok til at du får helseproblemer av det.   

Å være alkoholiker kan være en katastrofe for den som blir rammet av det. Alkoholmisbruk er et minst like stort problem i samfunnet, fordi det gjelder så mange. I diktet Håvamål, Odins tale til menneskene, er flere av versene advarsler mot alkoholmisbruk:

 

Øl er ikke så godt 

For folk

Som det blir sagt

For mye øl

Gir mindre vett

Man blir uklok

(Håvamål Vers 12)

 

Du kan bli full

Farlig full

I beruset ekstase

Men den beste ølfesten

Er den du husker

Når du er edru

(Håvamål Vers 14)

 

Drikk din mjød

Men drikk med måte

Snakk fornuft eller ti stille

Ingen blir såret 

Om du drar tidlig

For å sove og hvile

(Håvamål Vers 19)

 

Hvis du selv er en av de som kan drikke litt vel mye alkohol, er dette gode råd for deg. Det er ikke synd og skam i åsatru å drikke alkohol. Poenget her er at hvis du drikker mindre, vil du trolig merke at du blir klarere i hodet, det blir lettere å stå opp om morgenen på lørdager og søndager, og festene du er på blir faktisk artigere. Hvis du er feit, vil du trolig se at du blir tynnere også. 

Hvis du ønsker å drikke mindre, men har problemer med få det til, finnes det mange gode tips. Jeg hadde tidligere en venn som hadde et alkoholproblem. Han pleide å drikke litt på hverdagene, og ekstra mye i helgene. Jeg snakken en del med ham om dette, og fant ut at det var to årsaker til drikkingen. På hverdagene var det fordi han følte at han trengte øl for roe seg ned og slappe av etter jobben. I helgene var det fordi han hadde så lite annet å gjøre og det ble kjedelig uten alkohol. Dessuten drakk de han var sammen med også.     

Her er tipsene mine:

1: Hvis du kutter ut ølen du alltid bruker for å slappe av etter jobb, vil det etterlate et tomrom og et savn. Du må derfor finne noe annet å gjøre, som får deg til å slappe av. Kanskje en tur på kino etter jobben? Eller en tur i svømmehallen? Forskjellige prosjekter eller en hobbyer etter jobben kan også hjelpe, for eksempel treskjæring eller strikking. 

2. Å kutte ut å feste sammen med vennene dine i helgene er for de fleste alt for drastisk. Å være sammen med venner på fest er ekstremt viktig for det sosiale livet ditt. En god start for å redusere drikkingen din på fest, er å bytte ut kveldens siste drink med et glass vann. I tillegg til at du får i deg en alkoholenhet mindre, vil vannet gjøre at du får bedre veskebalanse siden alkohol virker dehydrerende. Når du er blitt vant til å ta deg et glass vann på fest, kan du utvide det til å ta deg et glass vann innimellom drinkene tidligere på kvelden også.    

Kom gjerne med tips i kommentarfeltet, hvis du har noen andre forslag enn meg.   

 

Hvorfor skal du være religiøs, og ikke bare spirituell?



 

Det er mange som kaller seg spirituelle og som tror på overnaturlige fenomener. Men de velger å ikke kaller seg religiøs. Hvordan kan vi forklare dette? 

Mange av de spirituelle ser kanskje på religion som noe autoritært. Noe «du skal tro på akkurat dette» og «du skal gjøre slik og slik». Kan det værer at de egentlig lengter etter et trosfellesskap, og å føle en nærhet til guder og gudinner, men at de ikke finner noe som føles riktig for dem? 

Religion behøver ikke å være undertrykkende på noen måte. Hvis du allerede tror på ånder, er det ikke da naturlig å søke kontakt med mektige åndevesener som ønsker å hjelpe og beskytte menneskene? Du kan selvfølgelig være religiøs, og samtidig ha dine egne åndelige opplevelser og oppfatninger.

Hvis du med «spirituell» mener at du ser på spiritualiteten din som en form for selvutvikling, at du ønsker å oppnå en høyere bevissthet, er det ikke noe galt i å også være religiøs. Selv om de fleste religiøse mennesker ikke er fullt så avanserte, så er dette noe religiøse mennesker også har drevet med i tusenvis av år.

Ting som å meditere, spå fremtiden, helbrede syke, øve seid, reise med trommer, og sitte på haug, kan etter min mening ting man godt kan drive med samtidig med at man er religiøs. Enhver person er uansett ansvarlig for sine egne handlinger, også når det gjelder slike ting.    

Platon mener at vi lever i en hule


 

I forrige innlegg nevnte jeg filosofen Platon. Han vil jeg gjerne fortelle mer om, siden jeg synes han har mange gode poenger. Ser du bildet over denne teksten? Se nøye på bildet. Ser du hva som foregår der? 

Det dette bildet viser er Platons forklaring på hvorfor vi mennesker ser kun vår egen materielle verden, og hvorfor vi ikke kan se guder, andre verdener, og alt det andre. Vi kan se den innerste delen av hulen vår, men vi får kun se noen slags skygger av hva som foregår utenfor. Og de skyggene vi får se, er nok bare noe lureri uansett. 

Vi er ikke en gang i stand til å fatte hva som foregår utenfor vår egen verden. I følge Odin finnes det 9 verdener. Vår egen verden heter Midtgard, og er den verdene som gudeslekten æsene har passe kontroll over i tillegg til deres egen verden som heter Åsgard. 

 

De ukloke

Tror de kan alt

Når de sitter hjemme

Men når folk spør

Skjønner de fort 

At de ikke har alle svar

(Håvamål Vers 26)

 

 

Hvor sterk er din religiøse tro?

Stoler du på Tor, Frøya, eller kanskje en gud fra en annen religion? Mer enn halvparten av verdens sju milliarder mennesker tror på en eller flere guder, og har dermed også en slags oppfatning av hvordan vedkommende guddom framstår og oppfører seg. Noen føler også et hat mot de som har en annen religion enn dem selv. Hvorfor? 

Når en person bestemmer seg for å starte en ny religion eller en ny retning innen en religion, er det ofte fordi han eller hun selv har hatt opplevelser av å være i kontakt med et høyere vesen. Men når de skal formidle det de har opplevd til andre, må de selv tolke det de har opplevd og bruke side egne ord. Hvor stor betydning har deres egne personlige meninger for hvordan denne religionen blir? Selvfølgelig kan også hende at det er mer eller mindre ren svindel, hvor de plukker det de liker fra forskjellige religioner og dikter opp at de har hatt en religiøs åpenbaring. 

De fleste intelligente mennesker forstår dette. Hvis man skal være et opplyst og intelligent menneske, og likevel inderlig religiøs, må troen derfor være noe som kommer innenfra deg selv. Ikke noe du tror på fordi det er noe du er blitt fortalt. Da vil man også ha et fundament som sier at det først og fremst er riktig å være religiøs, og å tro på at gud/gudene/gudinnene finnes i en eller annen form.   

En annen måleenhet for hvor religiøs du er, er i hvor stor grad du svare på kritiske spørsmål om troen din. Kanskje kan du stille deg slike spørsmål selv. Dette handler om å ikke «lure deg selv til å være religiøs», men i stedet å ha en nøyaktig og ærlig forståelse av hva det egentlig er du tror på. Hvis man er religiøs på denne måten vil man settet stor pris på ateistene og kritikken deres. Det er derfor Aristoteles var Platons yndlings-elev. 

Hvis svaret ditt er nei på begge disse to spørsmålene, betyr dette ikke at det er feil av deg å kalle deg religiøs og utføre religiøse handlinger. Man behøver ikke å være super-religiøs for å få noe ut av å be, være med i en menighet, holde religiøse tradisjoner og lignende. Kjernevirksomheten i alle religioner er det sosiale. Man gjør ting sammen, og tror på gudene sammen. 

Når det gjelder de religionene og kirkesamfunnene som absolutt insisterer på at deres egen religion og tolkning er overlegen alle andre. Tror dere at guden deres ønsker en slik arroganse fra andre religiøse, som for eksempel en åsatroende risikerer å bli møtt med? Eller prøver guden deres å lære oss ydmykhet og toleranse for andre? En religion, og et religiøst system kan selvfølgelig være noe forvirrende, med forskjellige utsagn og holdninger som motsier hverandre.  

 

Hvis en tåpelig person

Får rikdom

Eller kjærlighet

Stoltheten vokser

I stedet for visdom

Og går over til hovmod

(Håvamål Vers 79)

Les mer i arkivet » Januar 2017 » Desember 2016 » November 2016
hits