hits

Å kontakte tidligere venner

Vi har alle tidligere venner som man har mistet kontakten med. Noen ganger mister man kontakten på grunn av flytting. Andre ganger kan det være fordi man utvikler seg og innser at vennene egentlig var dårlige venner. Eller man kan ha vært så opptatt med å bli kjent med nye venner, at man har mistet kontakten med de gamle vennene sine. 

Å ha kontakt med venner, gjør helt klart livet mer interessant. Både gode og dårlige venner kan lære oss mye om hvordan andre mennesker fungerer. Folk kan være veldig forskjellige, og de kan også forandre seg mye i løpet av livet. 

Noen ganger kan det også være gode grunner til å ta kontakt med tidligere venner på nytt. Det kan føles rart å ta kontakt med noen igjen, når man ikke har hørt noe som helst fra vedkommende på 2, 5, eller kanskje 20 år. Men hvis det er noen som tidligere har vært viktige personer for deg, er det flere godt grunner til å ta skrittet.

 

1. Selv om det ikke er noe å bygge et vennskap videre på, er det noe som for fram gamle minner. Alle har godt av å tenke litt tilbake av og til. Det kan være en vakker opplevelse både for deg og den tidligere vennen din til å mimre litt og reflektere over fortiden. 

2. Når man har vært venner, betyr det gjerne at man lignet mye på hverandre tidligere, men at man har valgt å gå forskjellige stier. Det kan være fascinerende å se nærmere på hvor hvor man har valgt forskjellig sti. Å ta opp kontakten og se hvor den andre befinner seg kan være morsomt. Og det kan gjøre at du ser ditt eget liv i et nytt lys, og at du kan sammenligne personen du var før med personen du er idag. 

3. Det kan gjøre det lettere for deg å forstå hvorfor dere faktisk sluttet med å være venner, og sluttet med å kontakte hverandre. Etter hvert som man blir eldre, blir gjerne livet mer innviklet og mer komplisert. Man blir også flinkere til å skille mellom dårlige venner og gode venner. 

4. Selv om dere ikke er egentlige venner lenger, kan det være sunt og bra å ha et stort nettverk og mange  kontakter. For eksempel for å dele interessant informasjon og forretninger. Mennesker kan ha stor nytte av hverandre selv om egentlig ikke er venner. Derfor bør man ta vare på vennene sine, og å kutte kontakten med noen helt fullstending bør man egentlig bare gjøre hvis man har en god grunn.  

5. Til slutt må det sies at det er ikke helt utenkelig at man blir venner igjen. Når venner kutter kontakten, er det ofte på grunn av flytting, at man har mye annet å styre med i noen år, og slike årsaker. 

 

Lykke til, dersom du velger å gjøre slik jeg foreslår. Ikke vent på at den tidligere vennen din skal ta kontakt først. Det er bare å sende en hyggelig melding eller en e-post og se hva slags reaksjon du får.  

 

Venen sin

skal ein vera ven,

honom og hans ven.

Men med uvens ven

venskap halde

høver kje fagna folk

(Håvamål vers 43.)

Jeg latterliggjør monoteismen en gang til

For noen uker siden skrev jeg innlegget «Jeg latterliggjør monoteismen». Nå skal jeg latterliggjøre disse religionene en gang til! 

Jeg er religiøs, og tror at guder finnes. Men for meg ser det ut som at denne guden, egentlig er å regne som en slags mindre lokal gud. Altså ikke en av de gudene som skapte verden, men heller en som har evne til å påvirke den, og som ikke virker særlig sympatisk når han krever full lydighet. Men en gruppe av iherdige tilhengere, samt en og annen profet, klarte altså å gjøre dette til en verdensreligion. Faktisk to verdensreligioner, samt et større antall mindre religioner og sekter som har det samme utgangspunktet.  

Det er også et annet forhold, som nok må ha gitt disse religionene ufortjent kredibilitet. De skrev omfattende bøker som ble distribuert rundt. Det å inneha en bok, var noe stort. Som å ha en brønn av viktig kunnskap. Det fantes ikke kildekritikk når det gjaldt bøker. Hvis det stod noe i en bok, måtte det være sant. De få prosentene i befolkningen som kunne lese, fungerte nok som nyttige idioter for guden og profetene.  

Ellers er det vel verdt å nevne at en del av disse iherdige tilhengerne, er lette å krenke. Man trenger ikke en gang å kritisere religionene direkte. De kan skrike og bære seg når noen har sagt noe de ikke liker. Hånd i hånd med dette går en tro på religiøse autoriteter. Høytsvevende åndelige stormenn som skal bestemme hva som er riktig tolkning av troen. Hvis noen i stedet tukler med spiritisme og det okkulte selv for å forsøke å finne ut hvordan ting henger sammen, går alarmen hos dem. Tidligere var de også særdeles skeptiske til fysikk, kjemi og naturvitenskaper, men dette ble de etter hvert nødt til å godta. 

At barna deres tror og ber er spesielt viktig for dem. Religionen, og troen på denne gudens kjærlighet og barmhjertighet, skal bankes inn i barna med kjepp om nødvendig. 

Navnene på ukedagene

Ukedagene våre er oppkalt etter guder. Akkurat hvordan det ble slik er jeg usikker på, men jeg vil tippe på at det var noe som festet seg i vikigtiden, siden det var da det engelske språket ble til. 

Tirsdag /Tuesday - Denne dager er oppkalt etter guden Ty. Flere gamle helligsteder i Norge er viet til guden Ty. 

Onsdag / Wednesday - Oppkalt etter Odin. Utenfor Skandinavia gikk Odin også under navnene Wotan eller Wodan, derav det engelske navnet på dagen. 

Torsdag / Thursday - Guden Tor (tordenguden) sin dag. 

Fredag / Friday - Her har vi et lite mysterium. Den vanligste oppfatningen er at det er gudinnen Frigg sin dag. Men noen hevder at det er gudinnen Frøya eller broren hennes, Frøy, sin dag. Hos romerne var det gudinnen Venus sin dag. Frigg var det mektigste av gudinnene og må kanskje ha vært den som fortjente en egen dag. Men Frøya var gudinnen for kjærlighet, og veldig populær blant folk. Hva tror du?

Lørdag / Saturday - På norrønt og norsk betyr dette «badedagen». I vikingtiden var det vanlig å ta seg et bad i badestampen en gang i uka. På engelsk har tydeligvis den romerske tradisjonen overvunnet det norrøne for akkurat denne dagen. Saturn var en av de viktigste romerske gudene. 

Søndag / Sunday - Solens dag. Sør i europa var solen en en viktig gud. Hos romerne var det altså solgudens dag. Trolig samme betydning I den norrøne tradisjonen var solen en gudinne. 

Mandag / Monday - Månens dag. I den norrøne tradisjonen var Måne broren til Sol. 

Bildene over er hentet fra boka "Cimbrish Heathen Religion" av Trogillus Arnkiel utgitt i år 1691.  

God påske!

Påske er en hedensk høytid. Det engelske ordet for påske «Easter» kommer fra «Ostara» som er navnet på en gudinne. Påsken ble opprinnelig feiret ved vårjevndøgn rundt 21. mars. Den samme tiden hvor påsken feires i dag når det er tidlig påske. I Skandinavia hadde gudinnen navnet «Vår» og er så vidt nevnt i de norrøne tekstene. 

Påske-egg og påskeharen regnes for å ha røtter i den hedenske påskefeiringen. Det finnes ikke noen sikre historiske beviser for dette. Men det må vel regnes som lite sannsynlig at noen, helt ut av det blå, fant på at man skulle feire Jesus sin korsfestelse og gjenoppstandelse med en historie om en en harepus som kommer hoppende med en kurv med egg?

Jeg velger å se symbolikken i sammenheng med at dyrene som har overlevd den kalde vinteren trives med at det blir varmere igjen, og at fuglene begynner å legge egg. Siden dette er såpass tydelig, har det gjennom tidene vært en rekke kristne predikanter som har ment at de skal slutte med å feire påske på denne måten.  



Over: Hvordan en kunstner forestiller seg vår-gudinnen. Takk til Josephine Wall for bildet.  

Å leve med ære

Å ha ære, betyr mer enn bare det å ha et godt rykte. Den beste måten å beskrive et ærefullt liv på, er kanskje at du kan se tilbake på livet ditt, uten å angre på hvordan du levde. Man kan si at de andre dydene er innbakt i dette begrepet.  

Det vite at du lever et riktig og anstendig liv og får gjort mye som er bra, gir deg en god følelse. En person med ære, vil som regel ha en mer harmonisk utstråling enn andre. At du har ære er altså noe det kan være mulig å se på deg. Det en ærefull person må passe seg for, er hovmod. En egenskap som kan oppstå når man er så stolt av æren sin at man får et oppblåst ego og mister den respekten man bør ha for andre.  

Selv om man lever etter en streng egen disiplin og er svært så anstendig, kan man likevel ha lite ære. Dette skjer hvis man lever i passivitet og tomhet. Det er mange som er fornøyde med seg selv og livet sitt der de sitter, og ikke gidder å blande seg opp i andres saker hvis de ikke må. Ære er noe man først og fremst får ved å gjøre gode ting. Men man kan også miste den. 

 

Døyr fe;

døyr frendar;

døyr sjølv det same.

Eg veit eitt

som aldri døyr,

dom om daudan kvar.

(Håvamål vers 77)

Åsatru, reinkarnasjon og gjenfødelse

Reinkarnasjon er troen på at sjelen vil finne seg en ny ung kropp å være i, når den kroppen du har ikke lever lenger. En del fagpersoner påstår at troen på dette kun finnes i hinduisme og buddhisme. Men dette er bare tull! I middelalderen i Europa fantes det faktisk også kristne som trodde på reinkarnasjon, men dette ble etter hvert erklært som vranglære og kjetteri. 

Med alle bevisene som finnes for dette, og det at man også kan finne det ut på egenhånd, gjør at mange tror på reinkarnasjon helt uavhengig av hvilken religion de tilhører. Den religiøse retningen som tar sterkest avstand fra troen på reinkarnasjon, er katolikkene. Likevel har det hendt flere ganger at religiøse katolikker har oppdaget at dette livet ikke er deres første. 

Når det gjelder moderne åsatru så er det, slik jeg oppfatter det, et flertall som tror på reinkarnasjon. Åsatru er i stor grad erfaringsbasert, det vil si det man opplever selv av åndelige saker har større betydning enn det som står skrevet. Likevel skal det nevnes at det også enkelte steder i gamle tekster og i den gamle tradisjonen, hvor det ser ut til at det er reinkarnasjon som foregår: 

- I enkelte heltedikt står det at en person er blitt født på nytt (men det står ikke akkurat hva som legges i dette, og om det er noe som er vanlig ellers, eller om det er et særtilfelle) 

- I Flatøybok er det et avsnitt hvor kong Olav (den hellige) rir forbi en gammel gravplass i følge med noen av soldatene sine. Da er det en person spør kongen om han er blitt begravet der en gang tidligere. Kongen svarer med en kort tale hvor han tar avstand fra troen på dette, og hvor han mener at slikt er hedensk overtro.

- Fra arkeologien vet vi at rike folk fra overklassen som døde kunne få med seg personlige eiendeler i graven. Og det er også spor av at en del gravhauger er blitt åpnet igjen etter en stund. Det er blitt spekulert i om dette kan være fordi en person som er født på nytt vil hente sine egne rettmessige eiendeler. 

(Nøyaktige kildeangivelser har jeg ikke dessverre. Jeg har ikke studert dette så veldig grundig, bare tatt et overblikk)

 

Kort forklart kan vi altså konkludere med at:

- Reinkarnasjon er en realitet

- Det finnes en mengde beviser for dette

- Mange tror på reinkarnasjon fordi det er selvopplevd, selv om religionen deres sier noe helt annet

- Innen åsatru er det normalt å tro på reinkarnasjon, selv om det ikke er en nødvendighet

 

Reinkarnasjon og gjenfødelse er veldig interessante temaer siden det er såpass mange som kommer fram til at dette er en realitet, så nå som jeg først har begynt å skrive litt om dette, kommer det nok til å komme flere innlegg.  

 

Hva Platon sier om sola

Filosofen Platon så på sola som noe mer en et himmellegeme som gir oss lys og varme. Han bruke også sola som eksempel på den godes idé. I følge Platon er det lite vi mennesker egentlig kan si at vi vet sikkert om verden. Men vi vet at det finnes en slags bevissthet, siden vi er i stand til å tenke. Altså idéverdenen. 

Platon brukte sola som et eksempel på idéene. Sola har opphav til alt. Vårt øye ser ting ved hjelp av sollyset. Sola er ikke bare opphavet til at ting er synlige, men også opphavet til at ting eksisterer. 

#religion #platon #filosofi #sol #sollignelsen

Sermoniene i moderne åsatru

Åsatru i dag er ikke en kopi av hvordan ting ble gjort i gamle dager. Derimot ser man på det som viktig å etablere og utvikle nye skikker og tradisjoner. Det som er viktig er hva som fungerer og gir mening for oss i dag. På grunn av dette kan det være mye variasjon på hva forskjellige grupper og personer gjør. 

Et grunntrekk er at man feirer årstidskiftene og naturen. Formålet med sermoniene er at man styrker tilknytningen til gudene, ærer dem, og har en fest til ære for dem. Et blot kan kan utføres på en enkel måte, men man kan også gjøre det veldig avansert. Ordet «blot» har ikke med blod å gjøre, men er fra gammelt av en bredere betegnelse på religiøse aktiviteter. Vanlige elementer i et blot kan være at man lyser stedet i ve, framfører kvad, og gir offergaver. En viktig del av blotet er også selve festen. Å ofre noe har en symbolsk betydning i at man viser at man er villig til å dele noe av det man har. Enten for å vise takknemlighet, eller fordi man ønsker å få noe igjen. 

Inntrykket mitt er at en del av pionerene innen moderne åsatru hadde bakgrunn fra wicca, og andre spirituelle kretser, og at ritualene kan bære preg av dette. Sermoniene foregår ofte utendørs, på et passende sted. Selv har jeg stor sans for gamle førkristne hellige steder, og jeg har etter hvert fått ganske god oversikt over hvor slike steder ligger.

Når det gjelder det å ofre noe til gudene, så var dette et viktig element i alle de gamle religionene. Det er rett og slett noe som fungerer. For at en religion skal være en ekte religion hvor man faktisk tror på og ønsker å ære gudene, må man være villig til gi dem noe. En religion hvor man ikke har noen form for offer, er egentlig ikke en ekte religion, men havner i kategorien «livssyn» slik som for eksempel human-etisk forbund. Det eneste unntaket er kanskje jødedom, hvor de ikke ofrer rett og slett fordi guden deres bestemt at all ofring skal foregå i tempelet i Jerusalem (som ble ødelagt og foreløpig ikke er blitt bygget opp igjen). 

Det viktigste av blotene er jula. Denne høytiden var så viktig i det før-kristne samfunnet, at det har holdt seg helt til i dag. Å skåle for godt år og fred på omtrent samme måte som i gamle dager, ser ut til å overleve både kristendom og ateisme.      

 

Grunnen til at jeg har valgt å være religiøs

Grunnen til at jeg har valgt å være religiøs, er at jeg har hatt personlige opplevelser som har overbevist meg om at det finnes ganske mye rart bortenfor vår tids vitenskap. Ting man har opplevd selv, er man nødt til å tro på. Folk som er religiøse, med et slikt grunnlag, føler seg gjerne litt heldige. Som at man vet litt mer enn andre, og kan omfavne religionen uten å tvile så mye. Slik føler jeg det selv også. Det er som at det gjør livet enklere, og at har et mål og en mening som man slipper å tvile på. 

Når det gjelder mennesker som er religiøse, uten å ha hatt slike opplever, så har jeg stor respekt for dem. I stedet for å si at livet ikke har noen dypere mening og at å tro er tullete, velger de uansett å se i religionen etter svar, og å ære gudene. Selv om de egentlig tror på de på samme måte, men heller ser på de som representanter for prinsipper eller symboler, eller hva de nå sier. Jeg synes det er bra. 

Hvis jeg ikke hadde opplevd noe selv, er jeg usikker på om jeg ville ha vært religiøs. Men jeg synes det er vanskelig å sette seg inn i situasjonen, siden det er så lenge siden jeg var i den situasjon selv. 

Jeg vil understreke at min tro ikke er noen «blind tro» som setter vitenskapelige kjensgjerninger til side. Når det gjelder mine egne religiøse opplevelser, er jeg klart over at menneskehjernen kan fungere på forunderlige måter og jeg kan være kritisk til det jeg opplever selv. Men jeg endte altså opp med å være overbevist, for lenge siden. 

Uansett hvilken måte man er religiøs på, er det flott å se at folk lar seg inspirere av tradisjonene og prinsippene som vi finner i åsatru. 

Norderhov kirke

Hvis du har lest de tidligere innleggene mine om førkristne helligsteder, forstår du kanskje hva jeg vil fram til allerede når du leser overskriften «Norderhov kirke». Dette stedet ligger i Buskerud noen få kilometer sør for Hønefoss, rett ved E16 mot Oslo. 

I gammel tid het stedet «Njorderhov» (egentlig stavet som Njardarhof eller Norderhoug). Stedet har altså med guden Njord å gjøre, og ikke himmelretningen nord. Før kristendommen stod det altså et tempel for guden Njord her. Jeg vil anta at dette var det viktigste helligtedet i Ringeriket, uten at jeg vet om alle historikere er enig. Jeg tror ikke det finnes noen gamle skriftlige kilder om hva som forgikk her før kristendommen. 

Noe vi i alle fall vet er at det ligger et gravfelt ca en kilometer lenger nord, hvor de eldste gravene trolig er ca 3000 år gamle. Jeg ser for meg at det kan ha gått en vei, eller tydelig sti mellom tempelet og gravfeltet, hvor de gikk i prosesjon som beskrevet andre steder. Men om arkeologer har funnet noe som kan bevise dette, vet jeg ikke noe om. 

Slike helligsteder hadde som regel en stor gård like i nærheten hvor stormannen eller eventuelt kongen som bodde der vedlikeholdt  tempelet, og også arrangerte fester i forbindelse med de religiøse høytidene. Akkurat hvilken går dette var vet jeg gikk. Men det ligger flere store gamle gårder i området.  

Njord er guden for sjøfart og båter. Han er en gud som kan hjelpe folk med trygt seilas og fiskelykke. det kan umiddelbart virkel litt rart når stedet ligger i innlandet. Men det ligger altså rett ved elva som renner ut i Tyrifjorden. I tiden før det ble bygd veier, var det sjøveien som var mest i bruk til transport.  

Njord var også en gud for rikdom. Å være «rik som Njord» var et uttrykk som folk iblant brukte. 

 

Over: Statuen av Njord i Heiligenhafen, Schleswig Holstein 

 

Noatun er den ellevte,

og Njord hev der 

sine salar reist, 

mannedrotnen

den meinlause

råder for høgtimbra horg.

(Grimnesmål vers 16)

 

Odin helbreder Balders hest

På norsk:

 

En gang satt nornene

på dette sted og annetsteds.

Noen festet lenker,

noen hindret hæren,

noen løsnet båndene

for de tapre,

sprang ut av lenkene,

unnslapp fienden.

 

Balder og Odin

red i skogene

hvor Balders fole

vrikket sin fot.

Den ble helbredet av

Sinthgunt og Sol,

hennes søster,

så gjorde Frøya

[og] hennes søster Frigg.

Den ble helbredet av Odin

som best han kunne:

Og bein-vred

og blod-vred

og lemlestelse.

Bein i bein

blod i blod

lem mot lem

som om de var sammenklistret.

 

Dette arket er fra Sachsen i Tyskland og er datert til omkring år 900. Når det gjelder førkristen religion i Tyskland er det lite skriftlige kilder. Men man har altså dette. Det første verset ble trolig brukt hvis man ønsket at fanger skulle komme seg fri. Det det andre verset ble nok brukt hvis man ønsket å helbrede en hest som hadde vrikket eller forstuet hoven. Arket oppbevares på Merseburger Domstiftsbibliotek. 

Å vise foreldrene ære

De viktigste oppgavene man har i familien, er å ta godt varer på barna sine og ektefellen. Deretter er det viktig å vise foreldrene ære. Hva dette innbærer skal jeg fortelle litt om her. 

- Hold kontakt med foreldrene dine. Noen har foreldre som ringer dem daglig. Men det finnes også folk som av forskjellige årsaker har mistet kontakten med dem. Jeg synes det er riktig å snakke med dem i hvert fall en gang i uka, for å høre hvordan de har det. På den måten viser man at men verdsetter dem.

- Hør på foreldrene dine. Det betyr ikke at skal være ukritisk til rådene de gir, men at du skal tenke over det de sier. Husk at de ligner på deg på flere måter, men har mer livserfaring. 

- Godta at de ikke er perfekte. Alle har skavanker og svakheter. Også foreldrene dine. Men de har også gjort mye bra sannsynligvis, så respekter dem og vær stolt av dem uansett. 

- Ta vare på foreldrene dine. Gamle foreldre trenger ofte hjelp til praktiske og formelle ting. Selv med dagens offentlige omsorg, kan de være fortapt uten en familie som hjelper dem.  

For øvrig så skal det sies at det også er enkelte mennesker som lar foreldrene få en alt for stor rolle i livet sitt. Foreldrene skal ikke bestemme alt over deg. Du trenger ikke å ha samme religion og samme meninger som foreldrene dine. Foreldre kan ha en godt utviklet evne til å dytte sine meninger på barna, og skremme barna fra å gjøre det de selv synes virker skummelt. Også lenge etter at barna er blitt voksne. Hvis du kjenner deg igjen i dette, har jeg en god nyhet: Det er mulig å både leve sitt eget liv, og samtidig ære og respektere foreldrene.  

 

Betre byrdi

du ber kje i bakken

enn mannvit mykje.

D`er betre enn gull

i framand gard;

vit er vesalmanns trøyst.

(Håvamål vers 10)

  

 

Solgudinnen

Å ønske solgudinnen velkommen, er kanskje en av de eldste religiøse skikkene som finnes. Den vanlige måten å ønske solgudinnen velkommen på, er å stå oppreist med benene samlet, se mot solen og løfte armene på skrå oppover. Hvis du kjenner til runetegnene, legger du kanskje merke til at kroppen da får den samme formen som livsrunen. 

Å på denne måten vise solen at du setter pris på den som en kraft som gir oss liv, er vakkert og det gir deg en veldig god følelse. Jeg snakker av erfaring ;-) . Det er også noe som alle egentlig kan gjøre, uansett hvilken religion de har. Solen er der for alle.   

I en flere av de før-kristne religionene ble solguden regnet for å være den mektigste av gudene. Blant annet var solguden Apollon / Sol Invictus den mest dyrkede guden hos romerne. I gammel gresk litteratur står det at filosofen Sokrates ba til solen når den stod opp om morgenen. Jeg ser for meg at han gjorde dette dette på den samme måte som er nevnt over.  

I den norrøne tradisjonen er Sol en særdeles vakker gudinne, som er blitt tildelt oppgaven med å kjøre den virkelige sola over himmelen. I følge Odin skinner sola så sterkt at fjellene og havene kan brenne opp. For å dempe sola er det derfor plassert et skjold foran, som heter Svalin.  

Disse religiøse skikkene forsvant ikke når Norge ble kristent, og forskjellige tradisjoner rundt feiring av solen eksisterer fremdeles i dag. Den mest kjente lokale tradisjonen for solfeiring som jeg kan komme på, er den de har i Vardø. Her avfyrer Vardøhus festning salutt den dagen solen blir synlig etter mørketiden, og da får skolebarna fri resten av dagen. 

 

Sei meg då Allvis;

koss alt er laga,

eg vonar dverg du veit:

kva mun soli,

synt for alle,

heite i kvar heim?

 

Sol i Mannheim,

sunne hjå gudar,

hjå dvergar Dvalins svik,

seier gloheit jotnar,

alvar fagerhjul,

ål-skir åsa-søner. 

 

(Allvismål vers 15 og 16)

 

 

Jeg latterliggjør monoteismen

For om lag 6000 år siden bestemte denne enslige og ensomme guden seg for å skape verden og skape menneskene. Han skapte mannen i sitt bilde. Med kjønnsorganer. Deretter fant han ut at denne mannen også trengte en kvinne for å kunne formere seg. Da skapte han kvinnen også. Så gjennomtenkt og godt planlagt da! 

Dette er en skapelsesberetningen som forundrer meg. For det første er den logisk umulig. Hvordan kunne for eksempel slangen snakke så mennesker forstod den? En ekte gud som fortjener å kalle seg «gud» ville dessuten ikke ha holdt tilbake kunnskap om hva som er godt og ondt. Han ville altså ikke ha blitt sinna for at de spiste epler fra kunnskapens tre. I skapelsesberetningen viser det seg altså denne guden er ond, mens slangen som gir oss den gaven det er å kunne skille mellom godt og ondt, er den snille. Men det er altså merkelig nok ikke meningen at man skal komme til denne konklusjonen? 

Ellers gir skapelsesberetningen ikke noe svar på hvor englene kommer fra, og det må kunne kalles en ufullstendig forklaring. Det hele ble skapt på kun en uke? Virkelig? En så omfattende og komplisert prosess?

Noen tusen år etter at han har skapt verden sender han profeter etter oss for å frelse oss. Hvilken profet vi skal tro på må vi tydeligvis velge selv, slik verden ser ut i dag. Han kunne ikke tilgi menneskene på egenhånd. Han måtte sende den hellige ånd for å befrukte en jomfru, sende en engel inn i en fjellhule, eller noe annet særdeles mystisk. 

Norse Mythology, av Neil Gaiman

Dette har vært den best-selgende boka om norrøn mytologi i løpet av året som har gått. Gaiman er en skjønnlitterær forfatter som tidligere har skrevet mye innen sjangerne fantasy og science fiction. Forventningene jeg hadde til boka, var dermed ikke at det skulle være en seriøs bok om temaet. Men boka er ikke dårlig på grunn av dette. 

Man kan si at Gaiman reforteller historiene om de norrøne gudene, med samme språkbruk som man finner i dagens fantasy-bøker. Noe som i manges øyne vil gjøre de mer levende, når man er mer vant til å lese slikt. Selv sier han at «Jeg har forsøkt så godt jeg kan å refortelle disse mytene og historiene så nøyaktig som mulig og så interessant som mulig». Hvis du synes middelalderlitteratur er for tunglest, men gjerne leser fantasy, så vil du nok like denne boka bedre enn bøkene av Snorre Sturlason. Snorre skrev for et helt annet publikum, og tenkte kanskje ikke på at tenåringer skulle tyde det han skrev 800 år senere. Når Snorre oversettes til engelsk direkte, får jeg dessuten på følelsen at litt av meningen forsvinner i oversettelsen.  

Men jeg vil gjerne kritisere boka litt også. Noen steder virker det som at Gaiman fremhever veldig de momentene som han liker selv, og toner ned det som ikke slår så godt an. Noe av det som er spennende med disse historiene er hvordan folk i eldre tider hadde et litt annet syn på ting, og noe av dette inntrykket kan forsvinne på denne måten. Dette skjer blant annet i historien om Frøy og Gerd. I Snorre sin fortelling nærmer de forelskede Frøy seg Gerd på en merkelig og aggressiv måte som ikke ville ha gått an i dag. Milevis unna dagens syn på kjærlighet og uskrevne dating-regler. Det er sikker lettere for folk å kjenne seg igjen i situasjonen hvis vi gjør det slik, må nok Gaiman ha tenkt. At folk i dag har vanskelig for å kjenne seg igjen og forstå er nok sant, men gjør dette det riktig å gi historien en ny vri? Når man kjenner historiene godt fra før, reagerer man på flere slike ting. Men boka er god på flere andre måter, så jeg vil uansett anbefale denne.  

 

Hvorfor ingen burde være ateist

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har vært i diskusjon med påståelige og nesevise ateister. Jeg tror første gang jeg var i en slik diskusjon, var da jeg var ca 6-7 år.  Den jevnaldrende ateisten uttalte seg som om at det er selvsagt at gudene ikke finnes, helt uten å ha studert filosofi, logikk, og evnen til å reflektere. 

Når jeg møter ateister i i dag, får jeg inntrykk av at disse holder nøyaktig det samme nivået. De vet ikke hva de snakker om. De har ikke noe greie på religion. De har ikke noe greie på filosofi. Når de forsøker å argumentere, gjentar de kun malplasserte fraser de har lest i VG, eller sett på TV eller hørt på radio.  

Her er noen fakta som ateister ikke kan forklare:

1. Omtrent alle mener at et menneske har verdi i seg selv. Problemet for ateisten, er at han ikke kan forklare hvorfor. Selv kan jeg si at alle mennesker kan takke gudene for at de finnes, og at alle har fått den samme oppgaven fra gudene, nemlig å leve i og vokte Midtgard. Alle har dermed en iboende verdi som gudene har gitt oss.  En atheist må altså enten mente at mennesker har en slags verdi, men han kan ikke forklare hvorfor. Eller så må han innrømme at mennesker og menneskeheten egentlig er verdiløs og uten noen egentlig mening. mend ette er det omtrent ingen som gjør. 

2. Når en ateist reflekterer over hva som er riktig i et etisk spørsmål kan han egentlig kun basere seg på nytteetikk. Der er den eneste etiske teorien som er kompatibel med ateismen. Alle andre etiske teorier bygger på religion/teologi. Hvis en atheist benytter seg av pliktetikk eller dydsetikk (noe de ofte gjør), hvor tar han i så fall dette fra? 

3. Ateister har også sine egne trosforestillinger, som ikke er bedre fundert enn de forestillingene religiøse mennesker har. Som regel har de en sterk tro på vitenskapen, en tro på «sunn fornuft», en tro på menneskerettigheter, eller en tro på en slags ideologi slik som f.eks kommunisme. Når de ikke vil tro på guder fordi det ikke kan bevises, hvordan kan de da tro på så mye annet som ikke kan bevises? 


Helligdommen på Todneset

På Tysnesøya i Hordaland, ca 30 km sør for Bergen,# ligger det et nes som er kjent for spesielle solfenomener. Neset ligger nord på øya og heter Todnes / Tonnes. På steinrøysa som ligger midt på neset skinner solen ved vintersolverv i 7-8 minutter,etter at den egentlig har gått ned. Lignende ting skjer også ved vår- og høstjevndøgn. Ved sommersolverv treffes neset av både solens første solstråler om morgenen, og om kvelden forsvinner solen først bak et fjell, for deretter å titte fram på østsiden av fjellet og skinne i noen få minutter i det den går ned.   

At solen «markerer» et bestemt sted på denne måten ved de 4 vendepunktene i året, skal visstnok være veldig spesielt. Såpass usannsynlig at det nesten ikke skal gå an. Stedet har derfor blitt sett på som hellig i lang tid. Det kan ha blitt lagt merke til allerede for flere tusen år siden når de første menneskene bosatte seg her. 

På stedet skal det ha ligget et horg, altså et utendørs religiøst anlegg. Steinrøysa ble utgravd av arkeologer i 1915, og da fant man restene av en liten bygning og et alter, samt en kniv, en kjele og brente beinrester. Tegn på at noen kan ha feiret religiøse høytider der med en slags fest. 

På stedet stod det tidligere også en ring med steiner, med en tre meter høy bautastein i midten. I løpet av 1800-tallet ble dette ødelagt og bautasteinen ble av en eller annen grunn slept ned i fjæra. I dag er bautasteinen satt på plass igjen der man tror den stod.  Bautasteinen er blitt datert til jernalderen. Det antas at dette var det viktigste helligstedet i Hordaland før kristendommen. 

Ellers er det verdt å nevne at forskjellige lokalhistorikere har kommet med mange spennende teorier om hva slags religiøse aktiviteter som kan ha foregått på øya. Noen av teoriene bygger på gamle sagn på øya. Det kan også hende at den viktigste delen av helligstedet lå ved siden av, på den tomta der senere ble bygget kirke, mens horgen i steinrøysa kun var en del av det hele. Men dette får vi trolig aldri vite. 


Bilde fra utgravningen i 1915. Takk til Lokalhistorisk arkiv i Tysnes for bildet.
 

Mine spådommer for 2018

Jeg var ikke fornøyd med treffsikkerheten da jeg spådde for et år siden. Noe av det ble riktig, men det var også en del halvsannheter og noen småting som ble feil. Derfor prøver jeg å heve nivået og prøve enda hardere denne gangen. Samt gjøre det på en litt annen måte. Fremdeles er det selvfølgelig runekasting som jeg bruker som metode, siden det er det jeg kan og alltid har drevet med. Runekasting er kjempeflott måte å spå på, som kombinerer kaoskreftene og visualisering på samme måte som tarot-kort, men egentlig på en bedre måte.  Jeg holdt på med dette en halv times tid nå i ettermiddag, så vi får se etter hvert hvor riktig det ble. 

 

Dette er hva jeg så:

 

Religiøse spørsmål kommer til å være viktige i 2018. Det kommer til å bli mere splittelse mellom kristne i Norge. Det kommer til å være mye diskusjoner om hvilken rolle religion, kristendom og islam skal ha i skolen. 

En viktig person fra tidligere tider kommer til å bli gjenfødt i 2018. Dette er mest sannsynlig en mann, men det kan også være en kvinne. Han (eller hun) kommer til å utføre store ting og redde mange mennesker om noen tiår. 

Det kommer til å bli mer sosial uro i andre verdensdeler på grunn av økte matvarepriser og arbeidsløshet. Dette gjelder særlig i Asia. Det kommer også til å bryte ut borgerkrig i et land i øst. 

Noe som allerede har forgått i løpet av 2017, men som hare vært mer eller mindre skjult, er at den god del mennesker er blitt mindre tålmodige. Det bygger opp til storm i mange menneskers underbevissthet. Dette kommer ikke til å få noen særlig innvirkning i det nærmeste året, men se mer ut som normal uro. I hvert fall vil det fremstå slik for oss i Norge. Men på lengre sikt er dette noe som vil føre til store forandringer i verden. Det er mye som kommer til å bli annerledes lenger fram.

Det neste store terrorangrepet kommer til å være rettet mot mennesker på reise. Trolig mot et transportmiddel, eller kanskje mot en flyplass eller tilsvarende. Det kommer til å være rettet mot vanlige mennesker på reise, og mange kommer til å miste livet. Hvor i verden dette skulle foregå, glemte jeg å se etter da jeg satt og spådde.  

Når det gjelder smådetaljer, så kommer #metoo-diskusjonen til å dabbe av ganske tidlig på året. Norges befolkning kommer til å bli litt flinkere til å spise grønnsaker, og politiet kommer til å begynne med å gå med våpen på kroppen på vanlige oppdrag. Folk kommer i 2018 til å bruke mindre tid på å se på serier, og mer tid på å spille spill. En konskvens av at det blir et ikke så veldig bra serie/filmår, mens det derimot lanseres mange gode spill. 

 

Nyttårsforsett? Her er noen forslag!

Å love at du vil forsøke å oppnå noe eller gjøre noe bedre i 2018, er en god måte å starte det nye året på. Selv pleier jeg alltid å ha et nyttårsforsett, og ta dette på alvor. Hvis du har vanskelig for å finne på noe, har jeg noen gode forslag her:

 

- Les mer bøker, og bli klok. Dette var nyttårsforsettet mitt for noen år siden. Det fungerte fint.

- Begynne med å ta religion mer på alvor. Også et nyttårsforsett jeg hadde for noen år siden. Jeg kom i mål. 

- Spise mindre kjøtt. De fleste av oss spiser mer kjøtt enn vi trenger. Tenk på de stakkars dyrene. Dessuten kan man spare penger.

- Slutte å røyke. Kanskje det mest vanlige nyttårsforsettet. Litt kjedelig altså, men fornuftig. 

- Slutte med å se porno. Det er ganske mange som bruker ca 1 time om dagen til å se porno. Slutt med det, så får du mer tid og energi til å gjøre andre, mer ærefulle ting. 

- Trene mer. Hvis du trener lite eller ingenting, vil det bli fint å kjenne at du blir sterke og kommer i bedre form. 

- Meditere jevnlig. Gi åndeligheten din en boost. Det vil også gjøre at du føler deg mer harmonisk.  

- Studere hardere. Når man studerer trenger man disiplin. 

- Se mindre mindre på TV. Har du hørt om han som på dødsleiet sa at han gjerne skulle brukt tid til å se på TV, mens barna var små?  

Hva skal man med religiøse lover?

I åsatru har vi ikke religiøse lover. Religionen kan riktignok gi oss gode råd om hvordan vi skal leve. Lover synes jeg vi har nok av fra før, om vi ikke skal ha religiøse lover i tillegg. 

Generelt er det to typer lover man må følge: De lovene som mennesker lager for å ha organisert samfunn. Og naturlovene.

Naturlovene er lover som man er nødt til å følge uansett om man vil det eller ikke. Man kan ikke være «kriminell» mot naturlovene. Trolig er det gudene som har lagd naturlovene. Men du må følge de, selv om du ikke er religiøs. 

Naturlovene dømmer alle og enhver til døden. De dømmer deg også til å leve, noe som kan ses på som en straff eller belønning alt ettersom. Ellers er det vel en nesten uendelig liste over hva som hører med til naturlovene. I følge loven for gravitasjon, hører vi hjemme på jordkloden. For å overleve må man tilpasse seg. Fugleunger må lære seg å fly. Eventuelt dø mens de prøver å lære seg det.  

Naturlovene kan til tider virke forferdelige, men egentlig er de rettferdige i den dypeste betydningen. Overbefolkning er for eksempel et problem som løses med massedød, slik som vi opplevde på 1300-tallet da pesten kom.

Naturlovene er greiest å ha med å gjøre, hvis man kjenner godt til dem, og respekterer dem. Hvis menneskeheten skal overleve på sikt, må vi ut i verdensrommet og bosette oss på andre planeter.  

Odin gir lønn til en smed

En smed jobbet i smia si på en julaften. Da fikk han se en rytter som nærmet seg, ridende på en diger kullsvart hest, og med et spyd i hånden. Rytteren stoppet ved smia, og spurte smeden: «Hesten min trenger å bli skodd. Har du noen hestesko liggende klar?». «Det har jeg nok» svarte smeden. «Men så store som de hesten din bruker, det har jeg ikke». «De burde passe» sa rytteren. 

Smeden fant fram hesteskoene, som så ut til å være alt for små. Men da han skoen på hoven, vokste den så den ble akkurat passe stor. Smeden la på to nye sko, men han var veldig redd, for hvis et slikt digert dyr hadde gitt ham et aldri så lite spark, ville han vært død på flekken. 

Når arbeidet så var ferdig, sa rytteren: «Takk skal du ha. Til lønn for dette gir jeg deg de utslitte hesteskoene som du har tatt av hesten.» Smeden syntes dette var en smålig betaling. Men han sa ingenting. Han tenkte at han fikk være fornøyd med det han fikk, og han lot de gamle hesteskoene bli liggende utenfor smia. 

Morgenen etter ville han vise barna sine disse kjempestore hesteskoene, og gikk ut i smia. Da lå det der i stedet to hestesko av rent sølv, som hver og en veide flere pund. Smeden ble en rik mann, og kunne kjøpe seg en stor gård. 

 

(Sagn fra Dädesjö i Småland)  

Gudinnen Frigg

Frigg er den mektigste av gudinnene. Hun kona til Odin og kjenner menneskenes skjebne like godt som ham. I enkelte gamle historier konkurrerer hun med mannen sin når de er uenig i noe viktig, for eksempel hvilken hær som skal vinne et stort slag. Det norrøne navnet på planeten Venus var Friggjarstjarna (Friggs stjerne). 

Til hjelp har hun tre valkyrjer som tjener henne, og de heter Hlin, Gna og Fulla. Hlin verner alle mennesker som Frigg ønsker å gi beskyttelse. Gna er er Friggs sendebud og rir over himmelen på hesten Hofvarpnir. Fulla bærer Friggs eska, passer hennes sko, og er fortolig med alle hennes hemmeligheter. Friggs bolig i Åsgard heter Fensaler. 

Frigg regnes som dronningen i Åsgard, og gudinnen for fødsel og morskap. Noen steder hevdes det at hun se inn i fremtiden, men at hun ikke sier noe om hva hun sett. Frigg er det vanlig å be til i forbindelse med fødsler. Men også i forbindelse med kjærlighet, spådom og økonomi. Hun er også en gudinne som forbindes med overgangen når man dør, og som man kan henvende seg til på dødsleie.  

Flere stedsnavn i Nord-Europa er oppkalt etter Frigg, blant annet Friggeråker i Sverige og også flere steder i England.   

 

Visst er at Frigg

vet alles lagnad, 

og hun ikke sier den selv.

(Snorres Edda)

 

Hva jeg leser i julen

Når man skal lese noe høyt på julekvelden, er jeg ofte litt usikker på hva jeg skal velge. Men et godt forslag er diktet Voluspå. Diktet går ut at Odin oppsøker det som skal være verdens dyktigste volve, fordi han vil at hun skal spå om fremtiden. Før hun begynner å fortelle om fremtiden, forteller hun mye om verdens skapelse, og hvorfor verden ser ut slik den gjør. Dette gjør rolig fordi dette er relevant for å forstå resten av utviklingen. Deretter forteller hun om menneskenes og gudenes skjebne og undergangen, Ragnarok. Og til slutt om hvordan gudene og menneskene vil gjenoppstå etterpå. 

En volve er en kvinne som har spådomsevner og som står i nær kontakt med gudene. Særlig Odin og gudinnen Frøya er sterkt knyttet til volvene. I vikingtiden var volvene de fremste fortolkerne av religionen. 

Voluspå regnes for å være et ganske mystisk dikt, siden hvordan det hele slutter ikke er lett å bli klok på. Men slik jeg tolker det, betyr de to siste versene at både Odin og Nidhogg får hver sin arvtager så verden er i balanse igjen?  Kom gjerne med en kommentar hvis du mener noe om dette.

 

Då den store 

stig på domstolen,

han frå det høge,

som heimen styrer.

Han saker sætter

og domar set,

set ve som alltid

vara skal.

(Voluspå vers 65)

 

Kjem den dimme

draken fljugande,

fråneorm, nedan 

frå Nidafjelli.

Ber lik i fjørom,

flyg over voll

Nidhogg nåbleik.

No mun ho søkke   

(Voluspå vers 66)

 

Takk til Zoltán Joó for den spennende illustrasjonen av Volven.

 

 

Kristendommen vant over hedenskapet. Eller gjorde den egentlig det?

SANYO DIGITAL CAMERA

Den vanlige oppfatningen er vel at kristendommen vant. Kristendommen er tross alt den verdensreligionen med størst utbredelelse. Omtrent 33 prosent av verdens befolkning kaller seg kristne. Antallet som kaller seg hedninger er veldig lavt. 

Men hinduisme må egentlig regnes for å være en før-kristen polyteistisk religion, i likhet med åsatru. Det er mange likhetstrekk. Dessuten er det store forskjeller på hva folk kaller seg, og hva slags religiøse tradisjoner de har. Her i Norge feirer vi jul og påske, og til og med halloween. Alt sammen er gamle før-kristne høytider, som kristendommen har forsøkt å overta. Det samme kan man også se mange andre steder i verden. 

Det blir faktisk påstått at Jesus egentlig ble født om sommeren, men at dette ble forandre på i bibelen, så folk kunne fortsette med å feire jul. Og døde virkelig Jesus i påsken? Eller brukte apostlene dette trikset her også?   

Ukedagene har fremdeles navn etter de gamle nordiske gudene. Månedene og planetene har fremdeles navn etter gamle romerske guder. 

Hvor kristne er egentlig de kristne? Her i Norge er det mange som er døpt og konfirmert. Men hvor mange av dem er det som ber til gud og besøker kirken jevnlig? Ganske få i forhold til hvor mange det er som følger de før-kristne tradisjonene med å pynte juletre, og skåle for god jul og godt nytt år. 

Her i Norge har vi vært såkalte kristne i 1000 år, men innerst inne er det kanskje fremdeles åsatru som er religionen vår?

 

Europas siste hedninger

Enkelte steder på den russiske landsbygda, holder befolkningen fremdeles fast ved den gamle førkristne religionen som en ubrutt tradisjon. Denne dokumentarfilmen inneholder intervju med hedenske religiøse ledere, og tradisjonene i den tusen år gamle religionen. Mari-religionen overlevde både kristendommen og kommunismen, og ble offisielt anerkjent på begynnelsen av 1990-tallet. 

Menighetene utfører sermonier i hellige lunder ca 20 ganger i året, og driver også med veldedighetsarbeid og opplæring i religionen. Når de skal holde sermoni, bestemmes ut i fra solen og månens posisjon.   

Før kristendommen var det slik religionen var rundt i Europa. Med forskjellige lokale varianter.   

Dokumentarfilmen «Europas siste hedninger» anbefales:   


 

Forelskelse er en alvorlig mentalsykdom

Som jeg har skrevet tidligere, så er Platon en filosofen som jeg setter stor pris på. Jeg liker ham mest på grunn av det han tenkte ut om religion og etikk. Selv om han var en før-kristen filosof, så ble det kristne Europa veldig inspirert av de religiøse idéene hans. 

Men han snakket også om ting som forelskelse og kjærlighet. Her er noen fine sitater:  

 

- Forelskelse er en alvorlig mentalsykdom. 

 

- Når kjærligheten rører ved en, blir man dikter. 

 

- Kjærlighet gjør blind.

 

- Kjærlighet er gleden ved det gode, undringen ved det vise, og forbløffelsen ved gudene. 

 

- Kjærlighetens galskap er den største av himmelens gaver. 

 

- Å elske riktig, er å elske det som er velordnet og vakkert, på en fornuftig og disiplinert måte.  

 

Rites of Odin

Dette var den første boka jeg leste om moderne åsatru. Jeg kjøpte den i en bokhandel i Sverige på slutten av 1990-tallet. 

Dette er ikke en bok jeg anbefaler. Jeg vil ikke si at boka er helt verdiløs. Men man får følelsen av at forfatteren burde ha bedre greie på temaet, før han skriver en såpass omfattende bok. Forfatteren har egentlig bakgrunn i Wicca-miljøet og har skrevet en del bøker om wicca, men er også litt interessert i åsatru.

Boka er lettlest og handler om nord-europeisk religion / moderne åsatru. Den inneholder også forslag til forskjellige sermonier. Men de virker ganske merkelige. Jeg tror de fleste av oss som driver med dette vil klare å finne på noe bedre selv. Hvis jeg skal si noe bra om boka, må det være at da den kom ut, var det lite litteratur om moderne åsatru å få tak i. Og og boka gir innblikk i hvilke oppfatninger en amerikansk tilhenger av religionen har. De siste årene har jeg ikke sett denne boka noe sted her hjemme. Jeg tror kanskje jeg har kastet den. Eventuelt glemt den igjen et eller annet sted.  

Konklusjonen er altså at det finnes bedre litteratur om disse tingene i dag. Ikke kjøp denne boka. 

 

Er dette Njord?

Bildet over er en kopi av et gudehode som arkeologer har funnet. 

Enkelte mener at dette trolig skal forestille Njord, guden for skipsfart og fiskelykke. Jeg må si at jeg synes dette er en god teori.  Hvis du ser på håret og skjegget hans, får man lett inntrykk av at håret og skjegget er vått og henger rett ned. Som om han akkurat har stukket hodet opp fra vannet. 

Hva tenker du?

Mitt besøk på Mære i Nord-Trøndelag

Jeg husker ikke hvilket år det var. Men det var sommer, og det var tidlig om morgenen. Lenge før folk flest står opp, siden det dessuten var helg. Jeg hadde planlagt denne utflukten litt løst på forhånd, for å ta en titt på det eldgamle helligstedet. For å føle på stemningen, og be i fred og ro. 

Jeg kjørte gjennom det relativt flate jordbrukslandskapet og oppover på den runde åsen, som utmerker seg i det ellers ganske flate landskapet. Når jeg hadde kjørt forbi landbruksskolen fant jeg en parkeringsplass, så jeg valgte å parkere her. 

Solen stod fremdeles lavt på himmelen, og det var vindstille. Jeg kunne høre trivelige lyder av fugler som sang, og kyr som rautet. Jeg begynte å rusle sakte opp de siste bakkene mot toppen. Jeg hadde aldri vært her før, så jeg tittet til høyre og venstre mens jeg gikk. Ca 50 meter nedenfor kirka fant jeg en informasjonstavle. Hva som stod der husker jeg ikke, med jeg går ut i fra at det var en tekst som i grunnen oppsummerte grunnen til at jeg hadde reist hit: Kirken ble bygget på slutten av 1100-tallet. Før det ble bygget kirke her, hadde det ligget flere andre bygning på den samme plassen. Blant annet det som trolig var et tempel viet til guden Frøy. 

For å få oversikt over hva som fantes her, valgte jeg først å rusle rundt kirka, som er plassert helt øverst på toppen. Fra denne åsen var det temmelig god utsikt over jordbrukslandskapet i flere av himmelretningene. Jeg forestilte meg at landskapet må ha sett omtrent slik ut for over 1000 år siden, hvis man trekker i fra høyspentmaster og lignende. Jeg kunne også se en flokk traner som fløy forbi i V- formasjon. 

Så gikk jeg opp til kirken. Jeg satte meg på benken ved hovedinngangen og lukket øynene. I dyp bønn, henvendte jeg meg til Frøy. Jeg sa til ham at jeg har kommet hit for å ære ham og vise ham respekt. Og at jeg håper at dette stedet i framtiden igjen vil være viet til ham, og at andre i fremtiden skal komme hit for å ære ham.  

Etterpå titten jeg litt på landbruksskolen og kuene der. Et koselig sted. Der hadde blant annet søte kalver som gikk og gresset. 

Fakta: Stedet ble undersøkt av arkeologer på 1960-tallet. Da ble det funnet rester etter 3 tidligere bygninger under kirken. Den eldste bygningen ble bygget en gang mellom år 400 og 570. Denne bygningen hadde brent ned, og deretter var det blitt bygget en ny bygning. Disse to eldste bygningene var trolig før-kristne templer. Bygning nummer 3 var en liten stavkirke, som senere ble erstattet med dagens steinkirke. Det skal visstnok ha vært den såkalte «kong Olav den hellige» som forlangte at det skulle bygges kirke her, på samme sted som det gamle gudehovet hadde stått. I følge Snorre var den bondet på Egge gård som hadde ansvar for helligdommen, og som ledet sermoniene, med mindre kongen var til stede. Frøy var en gud for fruktbarhet og rikdom. Han ble dyrket i hele Skandinavia og på Island, men han var særlig populær i Trøndelag. 


En av gullgubbene som ble funnet under utgravningen. Slike gaver ble ofte ofret i stolpehullene når en hellig bygning ble bygget. Takk til Egge Museum for bildet. 
 

 

Om religiøs meditasjon - Rimsmeden

Som jeg sa i det første blogginnlegget om religiøs meditasjon, kan det fungere bra å nynne et mantra når man mediterer. Særlig dersom man bruker meditasjon som en dypere og mer avansert form for bønn. Et mantra er et hellig vers som man nynner om igjen om igjen. I dette innlegget vil jeg fortelle litt mer om dette. 

Mantraer er ikke bare ubetydelige vers som du nynner for deg selv. Mantraer har makt og kraft. De er tankenes vibrasjon i forhold til kosmos. Lyd er en form for energi som har struktur, kraft og en bestemt forutsigbar effekt på chakraene og menneskenes sjel. 

I vår tidsalder blir gjerne helt opplagte fakta om hvordan mennesker kan bli påvirket av religiøse ritualer og åndelige hendelser, gjerne betraktet som overtro og humbug. Men for oss som driver med forskjellige former for meditasjon og opplever virkningen, er det å komme med håndfaste bevis helt unødvendig. Vi er fornøyde med det vi føler og opplever. 

Når dette er sagt, så er den beste måten å forstå dette på, å forsøke det selv og oppleve det direkte. Jeg oppfordrer de leserne som driver med meditasjon fra før, til å forsøke dette. Lær deg et enkelt mantra utenat, og forsøk å bruke det når du mediterer. Visualiser lyden som faktisk beveger seg med enorm hastighet, og produserer lys som strekker seg ut i universets lengste rekkevidde. 

Jeg har eksperimentert med forskjellige mantraer som tar utgangspunkt i åsatru. Et mantra bør «rime» eller «klinge» litt bra, i tillegg til at det bør gi en religiøs mening. 

Et av de bedre forslagene er mantraet «Om Omi Odin Om». Dette er ikke et mantra jeg funnet på selv, men et som blir brukt av mediterende åsatroende fra før. Hvilket tonefall man bruke er jeg litt usikker på. Selv bruker samme tone på de fire første vokalene, og deretter går jeg et hakk opp på de to siste. Hvis noen av leserne har andre forslag, må dere gjerne kommentere. Eller gjerne hvis dere har andre gode forslag til mantraer. 

Hva «Om Omi Odin Om» betyr, bør jeg sikkert forklare. «Om» er en universell lyd som oppstår hvis man slapper av og lager lyd samtidig som man lukker munnen sakte.  Ordet kan også staves «Aum». Folk som har studert disse tingene, kjenner kanskje ordet bedre med denne stavemåten. Ordet er blitt tillagt mange ulike tolkninger. De tre forskjellige lydene man lager når man uttaler ordet  kan for eksempel tolkes som skapelse/eksistens/ødeleggelse, eller fortid/nåtid/fremtid, eller noe slikt. Men uansett hvordan man tolker ordet er det i alle fall et gammelt religiøst ord. «Omi» blir hevdet å være et gammelt navn på Odin. Om dette har noe grunnlag i troverdige kilder er jeg usikker på, men det blir i alle fall presentert som en påstand. Ordet høres  ut som en blanding av «Om» og «Odin» slik at man knytter disse to ordene sammen. Hele mantraet under ett kan kanskje tolkes som at Odin er guden bak alt, som er både gammel og ny, og som både skaper og ødelegger? 

Til dere som ønsker å prøve, lykke til!

Om religiøs meditasjon - Eremitten 

Om religiøs meditasjon - Sabotøren 

Om religiøs meditasjon - Del 1

 

Les mer i arkivet » April 2018 » Mars 2018 » Februar 2018