hits

Å huske tidligere liv

Har kanskje opplevd å besøke et nytt sted, og plutselig få en følelse av at du har vært der før. Eller møtt en person f#or første gang, og følt at du har møtt ham/henne tidligere en gang for lenge siden. Dette kan bety at du gjenoppdager minner fra et tidligere liv.  Folk kan ha en tendens til å tiltrekkes av det de kjenner fra tidligere liv, og ende opp på de samme stedene. 

Mange velger å skyve disse ideene fra seg, siden det i vår kultur er vanlig å ikke tro på sånt. Men når man får slike følelser som kan være minner fra tidligere liv, er det er en bedre idé å undersøke dette nærmere. Klarer du å huske mer? Og er det virkelig minner fra et tidligere liv, eller kan det være noe annet? 

Jeg tenker at man ikke bør legge for mye vekt på tidligere liv, og være litt skeptisk. Men det er uansett interessant å holde litt på med dette. For eksempel er det overraskende mange som under hypnose eller lignende husker at de en eller annen kjent historisk person. Og flere sinnssykehus inneholder en eller flere personer som mener de er Jesus. Men hvis du for eksempel husker noen steder, eller noen rare småting du ikke har fra dette livet, men ikke hva du het, så er dette mer troverdig. At folk husker hva de het i sitt forrige liv, er vel egentlig ganske uvanlig. 

Dert å finne ut hvem du var i ditt forrige liv, blir litt som å pusle sammen et puslespill, hvor bitene er de små du husker. 

 

Caill Tomair

Utenfor Dublin i Irland lå gamle dager «Tors lund», på gammel-irsk «Caill Tomair». Dette var et hellig skogholt hvor innbyggerne i Dublin æret guden Tor. For innbyggerne i Dublin hadde Tor vært den viktigste guden. I en del gamle irske tekster blir innbyggerne i Dublin kalt for «Muintir Tomar» (Tors folk).

I Dublin skal de også ha hatt en hellig ring som de kalte «Fail Tomar» (Tors ring). Dette var trolig en armring som de brukte når de skulle avlegge løfter og avtaler, slik man også gjorde i Norge og på Island.

Lunden ble hugget rundt juletider i år 999. Dette året var det krig mellom kong Brian Bóruma og kong Sigtrygg Silkeskjegg, Kong Brian fikk lunden hugget ned da han erobret hovedstaden. 

Jeg har forsøkt å finne ut akkurat hvor Caill Tomair lå. Det klarte jeg ikke. Men jeg fant denne illustrasjonen av hvordan Dublin skal ha sett ut rundt år 1000. Lunden lå altså like utenfor byen et sted. 

Takk til Simon Dick/National Museum of Ireland for bildet. 

Har du ånder i huset ditt?

Å være religiøs innbærer at man allerede tror på ånder. Men kan du ha ånder i huset ditt? Ånder som ikke er invitert inn? Og som du kanskje helst ikke vil ha der?

I følge sagaene og folkeeventyrene våre, er slike ånder noe folk støtte på også i gammel tid. En ånd kan for eksempel knytte seg til en familie og følge med på hva de gjør. Ånder kan iblant være hjelpsomme, man de kan også være plagsomme. De kan være ånden til en avdød person, men de kan også være av en annen opprinnelse. Når det gjelder gamle ord og uttrykk, så var «gardvorden» ordet for en ånd som voktet over gården og holdt andre onde krefter unna. Hvis man derimot oppfattet at det var plagsomme ånder til stede kunne folk si at «nå står helgrinda på gløtt». «Nissen» var en betegnelse man gjerne brukte når man mente at det var noe fra vetteslekt man hadde med å gjøre, og ikke ånden til en død person. 

Folk kan dessverre bli veldig skremt når de oppdager at de ikke er alene i huset sitt. Selv om det ikke er en ånd som har til hensikt å plage noen, er det ille nok å oppdage at det er noen i huset ditt som ikke er invitert inn. Folk som plutselig oppdager et spøkelse hjemme, får som regel denne samme frykt/sinne-reaksjonen som hvis de hadde fersket en innbruddstyv.  

Jeg har ikke lyst uttale meg generelt om hva man børe gjøre hvis man oppdager at han har noe slikt i huset. Men du godt kan godt ha i bakhodet, er at ånder og spøkelser som faktisk skader noen, er noe som stort sett bare finnes på film. Så det er ingen grunn til å få panikk.

Hvis en katt dukker opp og ønsker å flytter inn i huset ditt, kan det være snakk om en ånd i forkledning. Man bør derfor være snill mot katten. 

Da kristendommen ble innført, forsøkte presteskapet å etablert en oppfatning om at alle slike ånder og spøkelser er onde og må bort. Og da moderne vitenskap ble allemannseie, forsøkte det nye «presteskapet» av vitenskapsmenn og lærere å overbevise folk om at spøkelser ikke finnes, og kun er fantasi. Begge disse kampanjene mislyktes av åpenbare årsaker (folk tror mer på det de opplever selv, enn det de blir fortalt). Det kan se ut til at folk flest i dag har omtrent den samme oppfatningen om ånder og spøkelser som folk hadde i gamle dager. Det er riktignok blitt litt tabubelagt å snakke om det, og det er sikkert mange som opplever ting, men velger å ikke fortelle om det. 

Nærhet til gudene

Det som er så fint med å være religiøs, er å føle nærheten til gudene. En dag vil man kanskje også få møte Odin eller en av de andre gudene / gudinnene ansikt til ansikt. Det vil i så fall være en stor ære. 

For noen handler åsatru om å gjøre de riktige tingene og følge de rådene som Odin gir oss. Det er viktig det også. Det er bra å leve et ærefullt liv, men kjernen i det hele er å føle nærhet til de høyere maktene. Jeg tror at en del av dagens religiøse ledere innen kirken mangler slik nærhet. Jeg kan ikke vite det, men det er inntrykket jeg har.    

Tor er den guden som jeg føler mest nærhet til. Tor er ikke til å spøke med. Han er ofte sint når han bekjemper jotnene som truer vår verden. Men han er en god venn av oss mennesker of bryr seg om hvordan vi har det. 

Eg var aust

i Jotunheimen

drap illkyndte gygrar

som gjekk i berg.

Stor vart jotunætt,

fekk alle leva;

då mun kje mann 

i Midtgard vera.

(Hårbardsljod vers 23) 

The Ancient Fires of Midgard, av Andrea Haugen

Denne boka ble først utgitt i år 2000. Jeg tror jeg tittet litt på den det året den kom ut. Nylig leste jeg den på nytt, og jeg skriver derfor en liten bokanmeldelse. 

For de som ikke kjenner forfatteren, kan jeg fortelle at hun er en ganske mangfoldig person som tidlig i livet flyttet til England hadde kontakt med forskjellige nyhedenske miljøer. Hun ble også musiker. Etternavnet «Haugen» fikk hun fordi hun etter hvert slo seg ned i Norge og i en periode var gift med den norske musikeren Tomas Haugen.

Dette er en ganske interessant bok. Det er etterhvert blitt skrevet ganske mange bøker om nyhedendom og åsatru, men det som er spesielt bra med denne er at det ikke er en «kloning» av andre bøker, og at det er en del andre poenger og perspektiver. Hun har en personlig skrivestil med tydelige egne meninger. At hun kan være ganske skarp og kontroversiell, men uten at man som leser føler at man må være enig i det hun skriver. 

" The ancient Pagan religions are not just weird forgotten rites from the past, irrelevant to our modern lives. By discovering the old mysteries we can learn to understand ourselves." 

Jeg tror boka i dag kun er å få tak i på engelsk. Hvis jeg ikke husker feil fantes den også på tysk en gang i tiden? Og kanskje norsk? Folk som vet noe om dette kan gjerne legge igjen en kommentar.

Boka er innom ganske ulike temaer. De første 60 sidene handler om hennes egne tolkninger av religionen. Deretter kommer det et par kapitler som handler om medisinplanter i naturen og hvordan disse i følge henne ble brukt i gamle dager. 

Medisinplanter har jeg lite greie på selv, men jeg vil tro at det meste av det som står her er sant. (Det mangler kildehenvisninger) Mot slutten av boka kommer noen kapitler om runer og seid. Til slutt kommer det et kapittel om hva hun mener er riktig måte å føde og oppfostre barn på. Dette siste kapittelet er absolutt leseverdig, og ser ut til å være et tema forfatteren brenner for. 

Savner du en kjæreste?

Folk som er single har stort sett ingen peiling på hvordan man bør gå frem for å få seg en kjæreste. En del andre steder i verden har de veldig klare regler for hvordan man går frem i forhold til dating. Men i Norge er dette litt spesielt fordi det er veldig flytende, og det er veldig opp til hver enkelt. I løpet av mitt lange liv har jeg derfor delvis laget, delvis adoptert, noen regler og prinsipper for dating som jeg mener at folk bør følge. Dette er ment som både moralske og praktiske tips.

 

  • Hvordan treffe noen? Hvis man aldri møter noen som kan være aktuelle å legge an på, bør man forandre på de daglige rutinene og aktivitetene sine. Du bør leve på en slik måte at du jevnlig blir introdusert for nye interessante personer som du kan bli kjent med. Dette høres kanskje enkelt ut, men for en del kan dette være noe man må jobbe mye med for å få til. For mange single er dette steg nummer en. 

 

  • Ikke vær sur. Ingen liker sure folk. Når du snakker med noen du kanskje kan være interessert i, må du smile og være hyggelig. Latterlig enkelt, men lett å glemme. 

 

  • Ta initiativ. Når du har snakket litt med en som du liker og som du tror er singel, er det helt ok å invitere personen ut for å bli bedre kjent. Det er her folk ofte blir litt sjenerte. Du er kanskje redd for å bli avvist. Men dette er det bare å gi blaffen i. Å bli avvist er noe du må tåle.  

 

  • Bry deg om hvordan du ser ut. I Norge er det alt for mange som gir helt blaffen i hvordan de ser ut. Det gjelder ikke bare menn i utkantstrøk slik ryktene påstår, men like mye kvinner og byfolk. Hvis du til vanlig går i flekkete joggebukse, utslitt genser og eldgamle joggesko som lukter hoggorm, må du skjerpe deg. Hvis du har venner som hører hjemme i denne kategorien, er det en god gjerning å si ifra, og si at du vil være evig singel når du ser ut sånn. Det gjelder ikke bare det ytre i form av klær, men også de som tilsynelatende tilbringer hver eneste kveld i sofaen med begge hender i sjokoladeposen.  

 

  • Slapp av og kos deg. Når du er på date bør du ikke stresse, men heller tenke at dette skal være hyggelig kveld uansett hva som skjer videre. En kilde til stress kan være kvinners mangfoldige kroppsspråk. Hvis en kvinne snur seg litt bort fra deg når dere prater og ser i en annen retning, kan det bety at hun ikke er interessert og ønsker å avslutte daten så fort som mulig. Men det kan også bety at hun er sjenert og egentlig liker deg veldig. Hvis hun snur seg mot deg og har all oppmerksomheten på deg når dere prater, er dette et sikkert tegn på interesse. Men hvor dypt interessen går, er umulig å si. Hvis en kvinne leker med håret sitt og ser litt fjern ut, betyr det at hun tenker på sex. Men det er ikke sikkert at det er sex med deg hun tenker på. Det kan også være at hun kjeder seg og tenker på sex med Legolas. Hvis man ikke stresser med det, er dette noe man som regel finner ut av etter hvert.  

 

  • To måneders regelen: Når bør man begynne å kalle seg kjærester? Svaret på dette er når man har datet den samme personen i to måneder. Når man har brukt to måneder på å treffe hverandre og bli kjent, så må man velge om man skal være kjærester offisielt, eller om man skal kutte ut og gå videre. Det er mange gode grunner til å gjøre det på denne måten. For andre personer rundt deg er det kjekt å vite om du er opptatt eller ledig. Du vil også oppleve livet ditt som mer «ryddig» når dette spørsmålet er avklart. Å ha en slags hemmelig kjæreste i lang tid er dessuten snuskete, siden du på en måte går bak ryggen på folk rundt deg. 

 

  • /2+7 regelen: Dette er en matematisk formel som bestemmer hvor langt ned i alder du kan gå når du legger an på noen. Du tar din egen alder, deler den på to, og legger til 7 år. Den matematikeren som oppfant denne formelen fortjener heder og ære, ettersom den er like enkel som den er fornuftig. For en person på 14 som akkurat er blitt gammel nok til å få en seriøs kjæreste bli det slik 14 / 2 + 7 = 14. En 14-åring kan altså kun date de på samme alder. For en som går i 3-klasse på VGS vil 1-klassingene ligge i gråsonen, mens 2-klassinger er helt ok. Siden aldersforskjeller har mindre betydning senere i livet, kan en 50-åring forsøke å invitere ut personer fra 32 år og oppover.    

 

Baldershagen i Husabø

I Husabø i Leikanger, Sogn og Fjordane, finner vi Baldershagen. Dette er et gammelt hedensk helligsted fra før vikingtiden. Navnet tyder på at stedet er knyttet til guden Balder. Stedet er særlig kjent for Norges største bautastein, baldersteinen. Steinen er 7,8 meter høy og er plassert på det som er restene av en av gravhaugene. Området er i dag privat grunn, men det er blitt fredet som et arkeologisk kulturminne, og det går en sti ned dit fra riksvei 55. 

Siden bautasteinen er uten inskripsjoner, vet man ellers ikke så mye om akkurat hva slags betydning den hadde. Lokale fortellinger hevder at steinen er reist for en lokal høvding som falt i slaget ved Fimreite i 1184. Men gravhaugen som den står på er datert til å være fra mellom år 500 og 800. Steinen veier ca 10 tonn, og ble trukket ned dit fra berget ovenfor da den ble reist. 

Stedet er fint og frodig, og «Baldershagen» er helt klart et passende navn på stedet. Jeg har ingen problemer med å se for meg at dette var et sted hvor man særlig valgte å ære guden Balder. Balder er guden for skjønnhet, kjærlighet og lykke. Han er sønn av Odin og Frigg, og han er så lys og fager av utseendet at det lyser av ham.   

Takk til kenntha88 for bildet

Reis deg opp igjen når du ligger nede

Utholdenhet er evnen til å reise seg og komme tilbake igjen etter et nederlag. Hvis man gjør noe man vet er viktig og riktig, og ikke når målet sitt, så prøver man igjen. Livet kan være vanskelig å leve, og folk som gir opp etter første forsøk forsvinner. Når historien kommer til en av sine flaskehalser, er det de som er sterke, smarte og driftige som overlever.

Hvilke mennesker er det som får beundring og gode ord fra andre? Det er de som jobber hardt og besluttsomt, og tror på det de holder på med. Det er slik alt er i naturen. For å oppnå store ting må man ha utholdenhet. 

 

I otta du rise

vil du rikdom taka,

og vil du folk felle.

Sjeldan liggjande ulv

lammekjøt fær,

eller sovande mann siger

(Håvamål vers 58)

SANYO DIGITAL CAMERA

Hva jeg tror på

Jeg liker å lese andre blogginnlegg som handler om religion og livssyn. Jeg har selv veldig sterke og klare oppfatninger om disse tingene, men det er uansett interessant å se hva andre mener. Nylig leste jeg innlegget «Hva tror du på? Behovet for et livssyn» skrevet av bloggeren Aina. Dette medførte akutt skrivekløe. 

Aina tror at alle religioner og trosretninger bunner i et behov for å ha et «system som vi kan plassere en ubegripelig og tilsynelatende kaotisk verden og virkelighet i». Dette er jeg nesten helt enig i. Jeg vokste opp med foreldre som ikke var religiøse, og som mente at noen åndeverden ikke fantes. Så da jeg i 11-års alderen hadde enkelte merkelige åndelige opplevelser, så føltes det ganske kaotisk. Da jeg ble 16 bestemte jeg meg for å finne ut av det, og leste en stor mengde bøker om religiøse og åndelige temaer. Jeg begynte også eksperimentere med meditasjon og andre åndelige disipliner. Det tok likevel ca 3 år før jeg begynte å titte på åsatru og norrøn religion. Jeg så egentlig på dette som noe primitivt og litt barnslig, men det var altså før jeg tittet nærmere på hva dette egentlig var. På den tiden følte jeg egentlig at jeg hadde funnet ut en god del laget et slags system for meg selv, men åsatru var på en måte en modell som det gikk an å putte det inn i, og som gav det hele en slags trygghetsfølelse. Jeg tror mest på et jeg opplever selv, men åsatru er som et kart som stemmer ganske bra med terrenget. 

Du sier at troen på vitenskap også er en tro. Dette liker veldig godt at du sier. Jeg sagt det samme i flere år, i diskusjoner med ateister. Faktisk har de ofte en nærmest fanatisk og blind tro på vitenskapen. De tror mer på vitenskapen enn det de opplever selv. Jeg mener at dette ikke er sunt. Vitenskapen kan også ta feil. 

Mot slutten av innlegget ditt mener du at «ingen av oss vet om det finnes en guddom, eller flere eller ingen». Her må jeg protestere. For jeg vet at det finnes flere guddommer. Det man kan diskutere er hva en gud egentlig er, og hvor den kommer fra. Men hvis du definerer en gud som et vesen eller en ånd som er mektigere, og på et høyere nivå enn oss mennesker, så er dette noe veldig mange har opplevd å få kontakt med. Da vet vi at de finnes.    

DUMME FEITE og STYGGE folk

I dag skal jeg skrive litt om DUMME FEITE og STYGGE folk. Jeg liker ikke DUMME, FEITE, STYGGE folk. Folk som er FEITE og STYGGE, men uten å være DUMME er ok. En god venn av meg er FEIT og STYGG, men han kan si mye fornuftig. Så han er ikke DUM. Folk som er DUMME, men ikke FEITE og STYGGE kan også være ok. For en del år siden hadde jeg en kjæreste som var DUM. Men hun var det motsatte av FEIT og STYGG. Så da var det ok å være sammen med henne selv om hun sa mange DUMME ting. Man kan være DUM og STYGG, men likevel ok, hvis man ikke er FEIT. Tidligere hadde jeg en hund som var DUM og STYGG. Men siden den ikke var FEIT, holdt den følge med meg på turer i fjellet og i skogen, og var en god turkamerat. Man kan altså være en godt turkamerat selv om man er DUM og STYGG, så lenge man ikke er FEIT. 

Hvis du tror at du er STYGG, fordi du er FEIT, så er du DUM. Det går nemlig an å være FEIT uten å være STYGG og DUM. Hvis du tror du er FEIT fordi du er STYGG, er du skikkelig DUM. Hvis du tror du er DUM fordi du er STYGG og FEIT, kan det hende at du har rett. Da er du både STYGG, FEIT og DUM.  

Mitt tips til folk som er STYGGE, FEITE og DUMME, er å forsøke å kurere seg på ett av områdene. Man kan lese bøker og lære seg del ting, så man ikke er DUM lenger, men kun FEIT og STYGG. Eller man kan skaffe seg noen fine klær, så man ikke er STYGG lenger, bare FEIT og DUM. Eller man kan spise sunt og trene så man ikke er FEIT lenger, men fremdeles DUM og STYGG. Det er ikke morsomt å være både FEIT, DUM  og STYGG, så dette er et råd i beste mening til de som er FEITE DUMME og STYGGE. 

Folk bør være seg selv. Også de som er både FEITE, DUMME og STYGGE. Men man bør alltid prøve å være den beste utgaven av seg selv. Ikke verre enn nødvendig. Å være både FEIT, DUM og STYGG samtidig bør man klare å unngå.

Tror jeg på engler?

SANYO DIGITAL CAMERA

For en stund siden skrev jeg en anmeldelse av boka «Møt din skytsengel». Men kan man egentlig vært tilhenger av åsatru, og også tro på engler? Jeg vil si ja, og kommer gjerne med en forklaring:

Det er ikke bare i kristendommen at vi finner beretninger om engler. Engler finner vi i mangle gamle religioner. Ordet «engel» kommer fra det greske ordet «angelos» og betyr «budbringer». De første som beskrev slike budbringere fra gudene, var de gamle sumererne for ca 5000 år siden. Sumererne snakket også om en slags personlig engel, noe lignende det vi her i norden kalte «fylgja» i norrøn tid. 

Når religiøse mennesker over alt og til enhver tid nevner slike engler (eller kall de hva du vil), er det et sikkert bevis på at de faktisk eksisterer. Folk til alle tider og i alle kulturer kan få kontakt med dem.  

 

Et svar til Werner Andersen

Bloggeren Lux (Werner Andersen) publiserte i dag et innlegg hvor han forteller om hvordan munker i Thailand «går inn i lyset». Jeg synes dette var spennende lesning. Slik jeg ser det, er alle religioner utformet av folk som har greie på åndelighet og hva som befinner seg bortenfor vår verden. Så alle religioner har noe sant i seg. Men likevel mener jeg at munkene i Thailand gjør et par feil i sin tilnærming. 

Livet skal ikke være en lidelse. Livet kan oppfattes som en lidelse, hvis man har det tøft personlig, eller hvis man lever i en tid/sted hvor det er mye nød og lidelse. Livet er en gave fra gudene som vi bør være takknemlige for. Og vi fikk også en mening med på kjøpet, nemlig å styre vår egen verden og passe på den, slik gudene ønsker. Hvis det oppleves som en lidelse, er det noe som er feil (men det er ikke nødvendigvis er din egen feil). 

I buddhismen er tanken om at man skal «stige opp til et høyere nivå», ganske sentral. Den samme tankegangen finnes også innen åsatru, selv om den ikke er like mye i forgrunnen. Det er mulig å utvikle seg åndelig til et høyere nivå. For å komme dit tror jeg at man må følge sin egen smale sti, og det er et prosjekt som passer for de færreste av oss. Men det som er viktig ikke at et og annet individ utvikler seg, men at hele menneskeheten forbedrer seg i fellesskap. 

En gang i tiden stod vi på stranden å undret oss over om vi kunne klare å seile over det åpne havet til fremmede land. I dag står enkelte av oss under stjernehimmelen om kvelden og ser oppover med lignende tanker.

Det er over 40 år siden det var mennesker på månen. Jeg synes det er synd hvis det var dette som var høydepunktet i menneskehetens utvikling, og at vi ikke skal videre oppover. 

«Hva med vår egen psykiske helse - selvskadingen - dopet og angsten? løsningen kan da umulig være å anbefale Selvmordet?

Hvis problemene man har er selvskading, dop og angst, så mener jeg at selvmord blir helt feil. Løsningen er å gi livet ditt en mening, det vil si begynne å holde på med noe som er meningsfylt, fornuftig, viktig osv. Det er mange rusmisbrukere som skjerper seg når de får barn. Da føler de at de må prøve å være gode foreldre. Jeg vil faktisk anbefale rusmisbrukere å få barn, siden det kan være veien ut. 

Hvordan blir verden hvis man fjerner religion?

Det finnes folk som forsøker å fjerne religion og gjøre alle til rotløse tvilere. Men hadde verden egentlig vært bedre uten religion? Svare mitt er NEI!  

Mangel på religion fører til:

 

Overdreven tillit til vitenskapen

Vitenskapen tar ofte feil. Vitenskapen er i seg selv uten etikk og moral. Vitenskapen gir ikke svar på livets store spørsmål. Vitenskapen trenger kritikk fra religionen. Selvfølgelig kan vitenskapen ha rett i mye også, men når vitenskapsfolk hevder å ha funnet ut et eller annet, er det sunt å være skeptisk. Folk som avfeier religion og åndelighet, har dessverre ofte en ekstremt naiv tillitt til at moderne vitenskap. Vitenskapen skal liksom ha svaret på alt. Hvis du ser på hvor stort universet er med sine 9 verdener, så har vitenskapen funnet ut lite. Å høre på en vitenskapsmann som forteller om hvordan verden fungerer, blir litt som å høre på en 3 åring som fortelle om lekene han har på rommet sitt. Det som sies kan være sant, men verden er mye mye større.  

 

Ideologi tar den plassen religion hadde

Folk vil tro på et eller annet. Tidligere historiske hendelser viser at når religion forsvinner, vil det erstattes av troen på noen annet, for eksempel kommunisme, konsumisme eller humanegoisme*. Kommunismen hadde som et mål utrydde religion. For at folk helt og fullt skulle tro på de kommunistiske idéene of forlate religionen, valgte de å brenne kirker, og drepe prester, munker og nonner. Når religion forsvinner, vil altså syke ideologier dukke opp isteden. Rett og slett fordi at det å tro på noe større enn en selv, er en del av det å være et menneske. 

 

Hodeløs idoldyrkelse

Folk har behov for åndelige forbilder og rollemodeller. Når folk forlater religionen, og ikke har Jesus (eller i tråd med denne bloggen, de norrøne gudene), vil de skape sine egne idoler isteden. Og det behøver ikke å være folk som gode forbilder. Ofte vil de dessverre velge folk som er flinke til et eller annet, men som ellers har store svakheter og sorte sjeler. Jeg har valgt å bruke Justin Bieber som illustrasjonsbilde, men det gjelder altså mennesker i alle aldersgrupper og uavhengig av musikksmak. Å dyrke et menneske som om det var en gud er meningsløst og idiotisk. Og det er en dårlig erstatning for gudene.     

 

 

 

*Troen på at meningen med livet er å ha det godt selv, og kose seg så mye som mulig. 

Applaus til Martine Halvorsen

Jeg gir applaus til innlegget «12 ting jeg er lei av å høre når jeg ikke drikker» av Martine Halvorsen. Det er fullt mulig å feste å ha det moro uten å drikke alkohol. Det er også fullt mulig å feste og ha det moro og drikke alkohol sammen, med noen som ikke drikker alkohol. Det handler kun om hva slags innstilling folk har. 

Dopamin er navnet på det signalstoffet i hjernen som frigjøres når folk drikker alkohol, og som gjør alkoholinntak til en behagelig opplevelse. Men egentlig er frigjøring av dopamin styrt av tankene dine. Hvis du tenker «nå skal jeg kose meg og belønne meg selv med en flaske vin», så belønner hjernen seg selv ved å frigjøre dopamin. Det er altså tankene som fører til effekten, og ikke alkoholen i seg selv. Hvis man drikker alkohol uten å være i fest-modus, og uten at det er fredag etter at du er ferdig på jobben, blir man kun sløv. 

Hvis man har drevet med drevet litt med meditasjon, og det å ta kontroll over sin egen sjel og hjerne, er det ganske lett å manipulere seg selv til å frigjøre dopamin. Det er kjekt å kunne når man skal ut på fest og holde seg edru. Det kan føre til et dopamin underskudd dagen etterpå, men det går over og der er ikke noe å bry seg om.    

En del av de kommentarene du har fått, viser en holdning som jeg ikke har støtt på etter av ble over 20. Voksne vet stort sett bedre. Men jeg tror slike holdninger kanskje kommer fram igjen på fuktige syden-turer hvor alkohol er billigere. Min opplevelse er at drikkepresset kan nå rekordhøyder når nordmenn er i syden.   

Det går også fint an å bli en populær fest-deltager uten alkohol. Mitt tips: Ikke sitt med armene i kors og se skeptisk på de andre som drikker. I stedet kan du si noe morsomt, tulle litt, og spise kake, så er du med i gjengen. 

Odin sier ingenting om at folk helst bør holde seg edru. Han sier kun at folk bør vise måtehold. Grunnen til dette mener jeg må være det at man tilpasser seg sitt publikum. I vikingtiden hadde de ikke det tilbudet av alkoholfrie drikkevarer som vi ha i dag.  Øl var obligatorisk, og en del av del vanlige kostholdet.

Jeg trekke gjerne fram innlegget «Hva Odin sier om alkohol og alkoholmisbruk» som jeg skrev for et par år siden. 

   

Møt din skytsengel, av Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Samnøy

Dette er en såkalt selvutviklingsbok som er skrevet av Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Samnøy. Det inneholder forskjellige meditasjonsteknikker og øvelser, i tillegg til at forfatterne forteller om sine egne opplevelser. Det var fint å få tak i en bok som dette på norsk. Jeg pleier ellers å lese mest på engelsk. 

Det som først og fremst er på agendaen i boka er å utvikle deg selv: «Det viktigste vi ønsker å formidle, er gleden og spenningen det ligger i ha et ærlig møte med seg selv. Når du har det, kan du oppdage kvaliteter ved deg selv som du ikke ante at du hadde.» Men hva som skal til for å utvikle seg selv, er vel noe som varierer veldig fra person til person? Jeg følte ikke at jeg var helt i målgruppen, da jeg leste boka.  

Da jeg begynte lesingen, valgte jeg å hoppe rett til kapitlet som bærer navnet «Englene» fordi jeg var nysgjerrig på hvilken synsvinkel forfatterne har på dette. Svaret fikk jeg i de første to setningene: «Disse kjærlighetsfylte lysvesenene finnes i alle religioner. Ordet «engel» kommer fra det greske angelos , som betyr «budbringer» eller «sendebud». 

Det er interessant å lese om disse tingene, beskrevet på en annerledes måte enn det jeg har lest før. Ellers synes jeg ikke jeg fikk så mye ut av denne boka. Men jeg angrer ikke på at kjøpte den. Boka har sikkert mer nytte for noen som har mindre erfaring med religion og meditasjon fra før.

Innhøsting

Å kontakte tidligere venner

Vi har alle tidligere venner som man har mistet kontakten med. Noen ganger mister man kontakten på grunn av flytting. Andre ganger kan det være fordi man utvikler seg og innser at vennene egentlig var dårlige venner. Eller man kan ha vært så opptatt med å bli kjent med nye venner, at man har mistet kontakten med de gamle vennene sine. 

Å ha kontakt med venner, gjør helt klart livet mer interessant. Både gode og dårlige venner kan lære oss mye om hvordan andre mennesker fungerer. Folk kan være veldig forskjellige, og de kan også forandre seg mye i løpet av livet. 

Noen ganger kan det også være gode grunner til å ta kontakt med tidligere venner på nytt. Det kan føles rart å ta kontakt med noen igjen, når man ikke har hørt noe som helst fra vedkommende på 2, 5, eller kanskje 20 år. Men hvis det er noen som tidligere har vært viktige personer for deg, er det flere godt grunner til å ta skrittet.

 

1. Selv om det ikke er noe å bygge et vennskap videre på, er det noe som for fram gamle minner. Alle har godt av å tenke litt tilbake av og til. Det kan være en vakker opplevelse både for deg og den tidligere vennen din til å mimre litt og reflektere over fortiden. 

2. Når man har vært venner, betyr det gjerne at man lignet mye på hverandre tidligere, men at man har valgt å gå forskjellige stier. Det kan være fascinerende å se nærmere på hvor hvor man har valgt forskjellig sti. Å ta opp kontakten og se hvor den andre befinner seg kan være morsomt. Og det kan gjøre at du ser ditt eget liv i et nytt lys, og at du kan sammenligne personen du var før med personen du er idag. 

3. Det kan gjøre det lettere for deg å forstå hvorfor dere faktisk sluttet med å være venner, og sluttet med å kontakte hverandre. Etter hvert som man blir eldre, blir gjerne livet mer innviklet og mer komplisert. Man blir også flinkere til å skille mellom dårlige venner og gode venner. 

4. Selv om dere ikke er egentlige venner lenger, kan det være sunt og bra å ha et stort nettverk og mange  kontakter. For eksempel for å dele interessant informasjon og forretninger. Mennesker kan ha stor nytte av hverandre selv om egentlig ikke er venner. Derfor bør man ta vare på vennene sine, og å kutte kontakten med noen helt fullstending bør man egentlig bare gjøre hvis man har en god grunn.  

5. Til slutt må det sies at det er ikke helt utenkelig at man blir venner igjen. Når venner kutter kontakten, er det ofte på grunn av flytting, at man har mye annet å styre med i noen år, og slike årsaker. 

 

Lykke til, dersom du velger å gjøre slik jeg foreslår. Ikke vent på at den tidligere vennen din skal ta kontakt først. Det er bare å sende en hyggelig melding eller en e-post og se hva slags reaksjon du får.  

 

Venen sin

skal ein vera ven,

honom og hans ven.

Men med uvens ven

venskap halde

høver kje fagna folk

(Håvamål vers 43.)

Jeg latterliggjør monoteismen en gang til

For noen uker siden skrev jeg innlegget «Jeg latterliggjør monoteismen». Nå skal jeg latterliggjøre disse religionene en gang til! 

Jeg er religiøs, og tror at guder finnes. Men for meg ser det ut som at denne guden, egentlig er å regne som en slags mindre lokal gud. Altså ikke en av de gudene som skapte verden, men heller en som har evne til å påvirke den, og som ikke virker særlig sympatisk når han krever full lydighet. Men en gruppe av iherdige tilhengere, samt en og annen profet, klarte altså å gjøre dette til en verdensreligion. Faktisk to verdensreligioner, samt et større antall mindre religioner og sekter som har det samme utgangspunktet.  

Det er også et annet forhold, som nok må ha gitt disse religionene ufortjent kredibilitet. De skrev omfattende bøker som ble distribuert rundt. Det å inneha en bok, var noe stort. Som å ha en brønn av viktig kunnskap. Det fantes ikke kildekritikk når det gjaldt bøker. Hvis det stod noe i en bok, måtte det være sant. De få prosentene i befolkningen som kunne lese, fungerte nok som nyttige idioter for guden og profetene.  

Ellers er det vel verdt å nevne at en del av disse iherdige tilhengerne, er lette å krenke. Man trenger ikke en gang å kritisere religionene direkte. De kan skrike og bære seg når noen har sagt noe de ikke liker. Hånd i hånd med dette går en tro på religiøse autoriteter. Høytsvevende åndelige stormenn som skal bestemme hva som er riktig tolkning av troen. Hvis noen i stedet tukler med spiritisme og det okkulte selv for å forsøke å finne ut hvordan ting henger sammen, går alarmen hos dem. Tidligere var de også særdeles skeptiske til fysikk, kjemi og naturvitenskaper, men dette ble de etter hvert nødt til å godta. 

At barna deres tror og ber er spesielt viktig for dem. Religionen, og troen på denne gudens kjærlighet og barmhjertighet, skal bankes inn i barna med kjepp om nødvendig. 

Navnene på ukedagene

Ukedagene våre er oppkalt etter guder. Akkurat hvordan det ble slik er jeg usikker på, men jeg vil tippe på at det var noe som festet seg i vikigtiden, siden det var da det engelske språket ble til. 

Tirsdag /Tuesday - Denne dager er oppkalt etter guden Ty. Flere gamle helligsteder i Norge er viet til guden Ty. 

Onsdag / Wednesday - Oppkalt etter Odin. Utenfor Skandinavia gikk Odin også under navnene Wotan eller Wodan, derav det engelske navnet på dagen. 

Torsdag / Thursday - Guden Tor (tordenguden) sin dag. 

Fredag / Friday - Her har vi et lite mysterium. Den vanligste oppfatningen er at det er gudinnen Frigg sin dag. Men noen hevder at det er gudinnen Frøya eller broren hennes, Frøy, sin dag. Hos romerne var det gudinnen Venus sin dag. Frigg var det mektigste av gudinnene og må kanskje ha vært den som fortjente en egen dag. Men Frøya var gudinnen for kjærlighet, og veldig populær blant folk. Hva tror du?

Lørdag / Saturday - På norrønt og norsk betyr dette «badedagen». I vikingtiden var det vanlig å ta seg et bad i badestampen en gang i uka. På engelsk har tydeligvis den romerske tradisjonen overvunnet det norrøne for akkurat denne dagen. Saturn var en av de viktigste romerske gudene. 

Søndag / Sunday - Solens dag. Sør i europa var solen en en viktig gud. Hos romerne var det altså solgudens dag. Trolig samme betydning I den norrøne tradisjonen var solen en gudinne. 

Mandag / Monday - Månens dag. I den norrøne tradisjonen var Måne broren til Sol. 

Bildene over er hentet fra boka "Cimbrish Heathen Religion" av Trogillus Arnkiel utgitt i år 1691.  

God påske!

Påske er en hedensk høytid. Det engelske ordet for påske «Easter» kommer fra «Ostara» som er navnet på en gudinne. Påsken ble opprinnelig feiret ved vårjevndøgn rundt 21. mars. Den samme tiden hvor påsken feires i dag når det er tidlig påske. I Skandinavia hadde gudinnen navnet «Vår» og er så vidt nevnt i de norrøne tekstene. 

Påske-egg og påskeharen regnes for å ha røtter i den hedenske påskefeiringen. Det finnes ikke noen sikre historiske beviser for dette. Men det må vel regnes som lite sannsynlig at noen, helt ut av det blå, fant på at man skulle feire Jesus sin korsfestelse og gjenoppstandelse med en historie om en en harepus som kommer hoppende med en kurv med egg?

Jeg velger å se symbolikken i sammenheng med at dyrene som har overlevd den kalde vinteren trives med at det blir varmere igjen, og at fuglene begynner å legge egg. Siden dette er såpass tydelig, har det gjennom tidene vært en rekke kristne predikanter som har ment at de skal slutte med å feire påske på denne måten.  



Over: Hvordan en kunstner forestiller seg vår-gudinnen. Takk til Josephine Wall for bildet.  

Å leve med ære

Å ha ære, betyr mer enn bare det å ha et godt rykte. Den beste måten å beskrive et ærefullt liv på, er kanskje at du kan se tilbake på livet ditt, uten å angre på hvordan du levde. Man kan si at de andre dydene er innbakt i dette begrepet.  

Det vite at du lever et riktig og anstendig liv og får gjort mye som er bra, gir deg en god følelse. En person med ære, vil som regel ha en mer harmonisk utstråling enn andre. At du har ære er altså noe det kan være mulig å se på deg. Det en ærefull person må passe seg for, er hovmod. En egenskap som kan oppstå når man er så stolt av æren sin at man får et oppblåst ego og mister den respekten man bør ha for andre.  

Selv om man lever etter en streng egen disiplin og er svært så anstendig, kan man likevel ha lite ære. Dette skjer hvis man lever i passivitet og tomhet. Det er mange som er fornøyde med seg selv og livet sitt der de sitter, og ikke gidder å blande seg opp i andres saker hvis de ikke må. Ære er noe man først og fremst får ved å gjøre gode ting. Men man kan også miste den. 

 

Døyr fe;

døyr frendar;

døyr sjølv det same.

Eg veit eitt

som aldri døyr,

dom om daudan kvar.

(Håvamål vers 77)

Åsatru, reinkarnasjon og gjenfødelse

Reinkarnasjon er troen på at sjelen vil finne seg en ny ung kropp å være i, når den kroppen du har ikke lever lenger. En del fagpersoner påstår at troen på dette kun finnes i hinduisme og buddhisme. Men dette er bare tull! I middelalderen i Europa fantes det faktisk også kristne som trodde på reinkarnasjon, men dette ble etter hvert erklært som vranglære og kjetteri. 

Med alle bevisene som finnes for dette, og det at man også kan finne det ut på egenhånd, gjør at mange tror på reinkarnasjon helt uavhengig av hvilken religion de tilhører. Den religiøse retningen som tar sterkest avstand fra troen på reinkarnasjon, er katolikkene. Likevel har det hendt flere ganger at religiøse katolikker har oppdaget at dette livet ikke er deres første. 

Når det gjelder moderne åsatru så er det, slik jeg oppfatter det, et flertall som tror på reinkarnasjon. Åsatru er i stor grad erfaringsbasert, det vil si det man opplever selv av åndelige saker har større betydning enn det som står skrevet. Likevel skal det nevnes at det også enkelte steder i gamle tekster og i den gamle tradisjonen, hvor det ser ut til at det er reinkarnasjon som foregår: 

- I enkelte heltedikt står det at en person er blitt født på nytt (men det står ikke akkurat hva som legges i dette, og om det er noe som er vanlig ellers, eller om det er et særtilfelle) 

- I Flatøybok er det et avsnitt hvor kong Olav (den hellige) rir forbi en gammel gravplass i følge med noen av soldatene sine. Da er det en person spør kongen om han er blitt begravet der en gang tidligere. Kongen svarer med en kort tale hvor han tar avstand fra troen på dette, og hvor han mener at slikt er hedensk overtro.

- Fra arkeologien vet vi at rike folk fra overklassen som døde kunne få med seg personlige eiendeler i graven. Og det er også spor av at en del gravhauger er blitt åpnet igjen etter en stund. Det er blitt spekulert i om dette kan være fordi en person som er født på nytt vil hente sine egne rettmessige eiendeler. 

(Nøyaktige kildeangivelser har jeg ikke dessverre. Jeg har ikke studert dette så veldig grundig, bare tatt et overblikk)

 

Kort forklart kan vi altså konkludere med at:

- Reinkarnasjon er en realitet

- Det finnes en mengde beviser for dette

- Mange tror på reinkarnasjon fordi det er selvopplevd, selv om religionen deres sier noe helt annet

- Innen åsatru er det normalt å tro på reinkarnasjon, selv om det ikke er en nødvendighet

 

Reinkarnasjon og gjenfødelse er veldig interessante temaer siden det er såpass mange som kommer fram til at dette er en realitet, så nå som jeg først har begynt å skrive litt om dette, kommer det nok til å komme flere innlegg.  

 

Hva Platon sier om sola

Filosofen Platon så på sola som noe mer en et himmellegeme som gir oss lys og varme. Han bruke også sola som eksempel på den godes idé. I følge Platon er det lite vi mennesker egentlig kan si at vi vet sikkert om verden. Men vi vet at det finnes en slags bevissthet, siden vi er i stand til å tenke. Altså idéverdenen. 

Platon brukte sola som et eksempel på idéene. Sola har opphav til alt. Vårt øye ser ting ved hjelp av sollyset. Sola er ikke bare opphavet til at ting er synlige, men også opphavet til at ting eksisterer. 

#religion #platon #filosofi #sol #sollignelsen

Sermoniene i moderne åsatru

Åsatru i dag er ikke en kopi av hvordan ting ble gjort i gamle dager. Derimot ser man på det som viktig å etablere og utvikle nye skikker og tradisjoner. Det som er viktig er hva som fungerer og gir mening for oss i dag. På grunn av dette kan det være mye variasjon på hva forskjellige grupper og personer gjør. 

Et grunntrekk er at man feirer årstidskiftene og naturen. Formålet med sermoniene er at man styrker tilknytningen til gudene, ærer dem, og har en fest til ære for dem. Et blot kan kan utføres på en enkel måte, men man kan også gjøre det veldig avansert. Ordet «blot» har ikke med blod å gjøre, men er fra gammelt av en bredere betegnelse på religiøse aktiviteter. Vanlige elementer i et blot kan være at man lyser stedet i ve, framfører kvad, og gir offergaver. En viktig del av blotet er også selve festen. Å ofre noe har en symbolsk betydning i at man viser at man er villig til å dele noe av det man har. Enten for å vise takknemlighet, eller fordi man ønsker å få noe igjen. 

Inntrykket mitt er at en del av pionerene innen moderne åsatru hadde bakgrunn fra wicca, og andre spirituelle kretser, og at ritualene kan bære preg av dette. Sermoniene foregår ofte utendørs, på et passende sted. Selv har jeg stor sans for gamle førkristne hellige steder, og jeg har etter hvert fått ganske god oversikt over hvor slike steder ligger.

Når det gjelder det å ofre noe til gudene, så var dette et viktig element i alle de gamle religionene. Det er rett og slett noe som fungerer. For at en religion skal være en ekte religion hvor man faktisk tror på og ønsker å ære gudene, må man være villig til gi dem noe. En religion hvor man ikke har noen form for offer, er egentlig ikke en ekte religion, men havner i kategorien «livssyn» slik som for eksempel human-etisk forbund. Det eneste unntaket er kanskje jødedom, hvor de ikke ofrer rett og slett fordi guden deres bestemt at all ofring skal foregå i tempelet i Jerusalem (som ble ødelagt og foreløpig ikke er blitt bygget opp igjen). 

Det viktigste av blotene er jula. Denne høytiden var så viktig i det før-kristne samfunnet, at det har holdt seg helt til i dag. Å skåle for godt år og fred på omtrent samme måte som i gamle dager, ser ut til å overleve både kristendom og ateisme.      

 

Grunnen til at jeg har valgt å være religiøs

Grunnen til at jeg har valgt å være religiøs, er at jeg har hatt personlige opplevelser som har overbevist meg om at det finnes ganske mye rart bortenfor vår tids vitenskap. Ting man har opplevd selv, er man nødt til å tro på. Folk som er religiøse, med et slikt grunnlag, føler seg gjerne litt heldige. Som at man vet litt mer enn andre, og kan omfavne religionen uten å tvile så mye. Slik føler jeg det selv også. Det er som at det gjør livet enklere, og at har et mål og en mening som man slipper å tvile på. 

Når det gjelder mennesker som er religiøse, uten å ha hatt slike opplever, så har jeg stor respekt for dem. I stedet for å si at livet ikke har noen dypere mening og at å tro er tullete, velger de uansett å se i religionen etter svar, og å ære gudene. Selv om de egentlig tror på de på samme måte, men heller ser på de som representanter for prinsipper eller symboler, eller hva de nå sier. Jeg synes det er bra. 

Hvis jeg ikke hadde opplevd noe selv, er jeg usikker på om jeg ville ha vært religiøs. Men jeg synes det er vanskelig å sette seg inn i situasjonen, siden det er så lenge siden jeg var i den situasjon selv. 

Jeg vil understreke at min tro ikke er noen «blind tro» som setter vitenskapelige kjensgjerninger til side. Når det gjelder mine egne religiøse opplevelser, er jeg klart over at menneskehjernen kan fungere på forunderlige måter og jeg kan være kritisk til det jeg opplever selv. Men jeg endte altså opp med å være overbevist, for lenge siden. 

Uansett hvilken måte man er religiøs på, er det flott å se at folk lar seg inspirere av tradisjonene og prinsippene som vi finner i åsatru. 

Norderhov kirke

Hvis du har lest de tidligere innleggene mine om førkristne helligsteder, forstår du kanskje hva jeg vil fram til allerede når du leser overskriften «Norderhov kirke». Dette stedet ligger i Buskerud noen få kilometer sør for Hønefoss, rett ved E16 mot Oslo. 

I gammel tid het stedet «Njorderhov» (egentlig stavet som Njardarhof eller Norderhoug). Stedet har altså med guden Njord å gjøre, og ikke himmelretningen nord. Før kristendommen stod det altså et tempel for guden Njord her. Jeg vil anta at dette var det viktigste helligtedet i Ringeriket, uten at jeg vet om alle historikere er enig. Jeg tror ikke det finnes noen gamle skriftlige kilder om hva som forgikk her før kristendommen. 

Noe vi i alle fall vet er at det ligger et gravfelt ca en kilometer lenger nord, hvor de eldste gravene trolig er ca 3000 år gamle. Jeg ser for meg at det kan ha gått en vei, eller tydelig sti mellom tempelet og gravfeltet, hvor de gikk i prosesjon som beskrevet andre steder. Men om arkeologer har funnet noe som kan bevise dette, vet jeg ikke noe om. 

Slike helligsteder hadde som regel en stor gård like i nærheten hvor stormannen eller eventuelt kongen som bodde der vedlikeholdt  tempelet, og også arrangerte fester i forbindelse med de religiøse høytidene. Akkurat hvilken går dette var vet jeg gikk. Men det ligger flere store gamle gårder i området.  

Njord er guden for sjøfart og båter. Han er en gud som kan hjelpe folk med trygt seilas og fiskelykke. det kan umiddelbart virkel litt rart når stedet ligger i innlandet. Men det ligger altså rett ved elva som renner ut i Tyrifjorden. I tiden før det ble bygd veier, var det sjøveien som var mest i bruk til transport.  

Njord var også en gud for rikdom. Å være «rik som Njord» var et uttrykk som folk iblant brukte. 

 

Over: Statuen av Njord i Heiligenhafen, Schleswig Holstein 

 

Noatun er den ellevte,

og Njord hev der 

sine salar reist, 

mannedrotnen

den meinlause

råder for høgtimbra horg.

(Grimnesmål vers 16)

 

Odin helbreder Balders hest

På norsk:

 

En gang satt nornene

på dette sted og annetsteds.

Noen festet lenker,

noen hindret hæren,

noen løsnet båndene

for de tapre,

sprang ut av lenkene,

unnslapp fienden.

 

Balder og Odin

red i skogene

hvor Balders fole

vrikket sin fot.

Den ble helbredet av

Sinthgunt og Sol,

hennes søster,

så gjorde Frøya

[og] hennes søster Frigg.

Den ble helbredet av Odin

som best han kunne:

Og bein-vred

og blod-vred

og lemlestelse.

Bein i bein

blod i blod

lem mot lem

som om de var sammenklistret.

 

Dette arket er fra Sachsen i Tyskland og er datert til omkring år 900. Når det gjelder førkristen religion i Tyskland er det lite skriftlige kilder. Men man har altså dette. Det første verset ble trolig brukt hvis man ønsket at fanger skulle komme seg fri. Det det andre verset ble nok brukt hvis man ønsket å helbrede en hest som hadde vrikket eller forstuet hoven. Arket oppbevares på Merseburger Domstiftsbibliotek. 

Å vise foreldrene ære

De viktigste oppgavene man har i familien, er å ta godt varer på barna sine og ektefellen. Deretter er det viktig å vise foreldrene ære. Hva dette innbærer skal jeg fortelle litt om her. 

- Hold kontakt med foreldrene dine. Noen har foreldre som ringer dem daglig. Men det finnes også folk som av forskjellige årsaker har mistet kontakten med dem. Jeg synes det er riktig å snakke med dem i hvert fall en gang i uka, for å høre hvordan de har det. På den måten viser man at men verdsetter dem.

- Hør på foreldrene dine. Det betyr ikke at skal være ukritisk til rådene de gir, men at du skal tenke over det de sier. Husk at de ligner på deg på flere måter, men har mer livserfaring. 

- Godta at de ikke er perfekte. Alle har skavanker og svakheter. Også foreldrene dine. Men de har også gjort mye bra sannsynligvis, så respekter dem og vær stolt av dem uansett. 

- Ta vare på foreldrene dine. Gamle foreldre trenger ofte hjelp til praktiske og formelle ting. Selv med dagens offentlige omsorg, kan de være fortapt uten en familie som hjelper dem.  

For øvrig så skal det sies at det også er enkelte mennesker som lar foreldrene få en alt for stor rolle i livet sitt. Foreldrene skal ikke bestemme alt over deg. Du trenger ikke å ha samme religion og samme meninger som foreldrene dine. Foreldre kan ha en godt utviklet evne til å dytte sine meninger på barna, og skremme barna fra å gjøre det de selv synes virker skummelt. Også lenge etter at barna er blitt voksne. Hvis du kjenner deg igjen i dette, har jeg en god nyhet: Det er mulig å både leve sitt eget liv, og samtidig ære og respektere foreldrene.  

 

Betre byrdi

du ber kje i bakken

enn mannvit mykje.

D`er betre enn gull

i framand gard;

vit er vesalmanns trøyst.

(Håvamål vers 10)

  

 

Solgudinnen

Å ønske solgudinnen velkommen, er kanskje en av de eldste religiøse skikkene som finnes. Den vanlige måten å ønske solgudinnen velkommen på, er å stå oppreist med benene samlet, se mot solen og løfte armene på skrå oppover. Hvis du kjenner til runetegnene, legger du kanskje merke til at kroppen da får den samme formen som livsrunen. 

Å på denne måten vise solen at du setter pris på den som en kraft som gir oss liv, er vakkert og det gir deg en veldig god følelse. Jeg snakker av erfaring ;-) . Det er også noe som alle egentlig kan gjøre, uansett hvilken religion de har. Solen er der for alle.   

I en flere av de før-kristne religionene ble solguden regnet for å være den mektigste av gudene. Blant annet var solguden Apollon / Sol Invictus den mest dyrkede guden hos romerne. I gammel gresk litteratur står det at filosofen Sokrates ba til solen når den stod opp om morgenen. Jeg ser for meg at han gjorde dette dette på den samme måte som er nevnt over.  

I den norrøne tradisjonen er Sol en særdeles vakker gudinne, som er blitt tildelt oppgaven med å kjøre den virkelige sola over himmelen. I følge Odin skinner sola så sterkt at fjellene og havene kan brenne opp. For å dempe sola er det derfor plassert et skjold foran, som heter Svalin.  

Disse religiøse skikkene forsvant ikke når Norge ble kristent, og forskjellige tradisjoner rundt feiring av solen eksisterer fremdeles i dag. Den mest kjente lokale tradisjonen for solfeiring som jeg kan komme på, er den de har i Vardø. Her avfyrer Vardøhus festning salutt den dagen solen blir synlig etter mørketiden, og da får skolebarna fri resten av dagen. 

 

Sei meg då Allvis;

koss alt er laga,

eg vonar dverg du veit:

kva mun soli,

synt for alle,

heite i kvar heim?

 

Sol i Mannheim,

sunne hjå gudar,

hjå dvergar Dvalins svik,

seier gloheit jotnar,

alvar fagerhjul,

ål-skir åsa-søner. 

 

(Allvismål vers 15 og 16)

 

 

Jeg latterliggjør monoteismen

For om lag 6000 år siden bestemte denne enslige og ensomme guden seg for å skape verden og skape menneskene. Han skapte mannen i sitt bilde. Med kjønnsorganer. Deretter fant han ut at denne mannen også trengte en kvinne for å kunne formere seg. Da skapte han kvinnen også. Så gjennomtenkt og godt planlagt da! 

Dette er en skapelsesberetningen som forundrer meg. For det første er den logisk umulig. Hvordan kunne for eksempel slangen snakke så mennesker forstod den? En ekte gud som fortjener å kalle seg «gud» ville dessuten ikke ha holdt tilbake kunnskap om hva som er godt og ondt. Han ville altså ikke ha blitt sinna for at de spiste epler fra kunnskapens tre. I skapelsesberetningen viser det seg altså denne guden er ond, mens slangen som gir oss den gaven det er å kunne skille mellom godt og ondt, er den snille. Men det er altså merkelig nok ikke meningen at man skal komme til denne konklusjonen? 

Ellers gir skapelsesberetningen ikke noe svar på hvor englene kommer fra, og det må kunne kalles en ufullstendig forklaring. Det hele ble skapt på kun en uke? Virkelig? En så omfattende og komplisert prosess?

Noen tusen år etter at han har skapt verden sender han profeter etter oss for å frelse oss. Hvilken profet vi skal tro på må vi tydeligvis velge selv, slik verden ser ut i dag. Han kunne ikke tilgi menneskene på egenhånd. Han måtte sende den hellige ånd for å befrukte en jomfru, sende en engel inn i en fjellhule, eller noe annet særdeles mystisk. 

Les mer i arkivet » Desember 2018 » November 2018 » Oktober 2018